«Bibelen er ei eventyrbok og Gud en oppdiktet eventyrfigur!»
Hvordan møter man denne påstanden som kristne? Er Bibelen bare ei oppdiktet eventyrbok?
Du har nok hørt påstandene «Bibelen er ei eventyrbok» eller «Jesus er en eventyrfigur».
Som kristne tror vi at hele Bibelen er Guds ord, skrevet av mennesker, men inspirert av Gud gjennom Den hellige ånd (2 Tim 3,16). Vi tror med andre ord at Bibelen er Sannheten.
Men baserer vi hele livet vårt på ei oppdiktet eventyrbok, slik noen sier? Hva svarer vi når noen kommer med denne påstanden?
Les også: Hvordan vet vi at Bibelen ikke er bare er en gammel og utdatert bok?
Historisk bevitnet
Det korte og enkle svaret på disse påstandene er, kanskje ikke overraskende fra et kristent nettmagasin, «Nei».
Men hvorfor? Her kommer noen punkter som peker på at Bibelen ikke er ei eventyrbok, men snarere tvert i mot troverdige kilder som beskriver historiske hendelser.
Mange detaljer
Det nevnes en rekke detaljer i Bibelen, blant annet når det gjelder navn, geografi og vegetasjon. Hvis det skulle vært et oppdiktet eventyr, hadde det vært smart å nevne minst mulig detaljer. Jo flere detaljer, jo mer etterprøvbart er det.
Stefan Gustavsson viser flere eksempler i boken Skeptikerens guide til Jesus om hvor godt forfatterne til evangeliene treffer på ulike ting:
- «Vegetasjonen: det vokser morbærfikentrær i Jeriko.
- Topografi: Kana lå høyt, og derfor gikk man ned til Kapernaum.
- Været: Det blåser plutselig opp heftige stormer på Genesaretsjøen.
- Språket: Opprinnelige arameiske uttrykk blir gjengitt.
- Jus: Korba, tempelgave, som alternativ til ansvar for foreldrene.
- Politikk: Relasjonene mellom Herodes Antipas, Pontius Pilatus og Kaifas.
- Sosiologi: De ulike grupperingene av skriftlærde, fariseere, saddukeere, seloter osv…»
Hviskelek?
En annen ting er at svakhetene ikke er luket bort. Hvorfor fremstille disiplene, de som skulle bære kirken videre og være ledere, i et negativt lys? Dette vitner om ærlighet fra forfatterne. Det er ikke bare glansbildet som formidles.
Noen mener at Det nye testamentet (NT) er skrevet ned etter en slags hviskelek med muntlige overrekkelser, men de bibelske tekstene scorer høyt når det gjelder historisk troverdighet i forhold til datering og de ble skrevet ned da det fortsatt levde øyenvitner.
Som historiker John Dickson sier:
«(…) det nye testamentet handler om en rekke hendelser som fant sted i Palestina mellom ca. år 5 f.Kr og år 30 e.Kr. Dette gjør kristen tro åpen – noen ville si sårbar – for spørsmål… Det er som om kristen tro legger hodet på hoggestabben for offentlig gransking.»
Øyenvitner
Noe som er veldig interessant er at det mest sentrale i Bibelen, Jesu liv og virke, skjedde offentlig og hadde mange øyenvitner.
Paulus skriver blant annet at Jesus viste seg for over fem hundre mennesker etter at han stod opp fra døden. Hvis folk lurte på om det var sant, var det bare å spørre de gjenlevende (1 Kor 15,6).
Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. (2 Pet 1,16)
Evangeliene
De fire evangeliene er skrevet av fire ulike forfattere. Det finnes små nyanser og variasjoner i disse evangeliene. Noen argumenterer for at det beviser at Bibelen er usann siden de er ulike. Det er heller en styrke at fire forskjellige kilder bekrefter mange av de samme hendelsene, spør du meg.
Hadde evangeliene vært identiske, hadde det svekket troverdigheten. Selv om evangeliene er insiprert av Den hellige ånd, er det mennesker som har skrevet de.
Hvis du og en kompis skulle ha skrevet om en hendelse dere begge var vitne til, hadde tekstene sett like ut? Hadde dere hatt forskjellig fokus?
Les også: Motsigelser i evangeliene?
Profetier
I GT er det et hav av profetier om Jesus, som ble oppfylt. At så mange forskjellige profetier som var skrevet så lenge i forveien, alle skulle passe for Jesus, er usannsynlig hvis ikke det var en guddommelig inspirasjon.
Les også: 10 tydelige Kristus-profetier i GT
Hva kjennetegner et eventyr?
NDLA trekker blant annet frem tre ting som kjennetegner eventyr:
- Ikke stedfestet
- Ikke tidsfestet
- Ikke knyttet til navngitte personer
I Bibelen ser vi:
- Stedsnavn bli nevnt kontinuerlig
- Tiden kan sjekkes gjennom skriftene og de historiske kildene sin datering
- Flust av navngitte personer, både «vanlige» mennesker, men også offentlige og innflytelsesrike personer som for eksempel konger
Det overnaturlige
Et annet kjennetegn ved eventyr, er at det overnaturlige blir naturlig. På dette området kan Bibelen minne litt om eventyr.
Gud gjør ting utenfor naturlovene, siden han er Gud. Jeg tror det er dette som gjør at folk er raske i avtrekkeren når det gjelder eventyrstempelet.
Som kristne tror vi Gud er allmektig og har skapt alt. Tror man på det, er det ikke så vanskelig å tro at Jesus gjorde under som å gå på vannet.
Dette blir heller et spørsmål om Gud finnes enn om Bibelen er ei eventyrbok, og det er en helt annen diskusjon.
Les også: Finnes det bevis for Guds eksistens?
Vitenskapen har motbevist Bibelen?
Flere hevder også at vitenskapen har motbevist Bibelen, men vitenskap og Bibelen er ingen motsetning. De går hånd i hånd.
Les mer om denne tematikken her:
- – Kristen tro gir et rasjonelt grunnlag for å drive naturvitenskap, i motsetning til hva ateisme gjør
- Kan jeg tro på både Gud og vitenskap?
- Trenger ikke velge mellom vitenskap og tro
Hvordan respondere?
Det meste peker på at Bibelen ikke er ei eventyrbok. Det er historisk troverdige kilder. Likevel kan det være vanskelig å huske alt dette og svare bra for seg hvis du blir utfordret med denne påstanden. Her er noen tips til hva du kan gjøre i en slik situasjon:
- Spør om de kan begrunne påstanden sin. Hvorfor mener de at Bibelen bare er eventyr? Kan de begrunne påstanden sin, eller er det bare noe de slenger ut?
- Utfordre dem tilbake. Det er ikke bare vi kristne som bør måtte forsvare det vi tror. Alle har et livssyn. Som kristne kan vi for eksempel svare på hvorfor vi har moral gjennom Bibelen, mens en ateist vil ha vanskeligheter med å svare på det.
- Istedenfor å ikke svare eller svare «Vet ikke», er det bedre å si noe som «Det husker jeg ikke akkurat nå, men jeg skal undersøke det og gi deg et svar til neste gang.».
Uansett vil jeg anbefale deg å prøve å sette deg inn i tematikken og kanskje tenke ut hva du vil svare om du blir møtt med disse påstandene.
Vær frimodig og ta innvendingene på alvor. Husk at Sannheten tåler spørsmål og at faktaene taler vår sak.