Kameratene er oppvokst i kristne hjem, men opplevde likevel at de måtte ta et eget standpunkt til kristendommen.

Linn Rebekka Teien forteller om et spesielt møte med de innsatte i et fengsel i Sør-Afrika.

- Det er så lett å tro at man skal være noe man ikke er.  

– Jesus er min Alfred, min usynlige venn som jeg likte å kalle han da jeg var liten.

– Jesus er grunnen til at jeg lever.

Maarten opplevde at Gud måtte bli en prioritet i livet hans. Troen måtte leves, ikke bare læres. 

Gud svarer på bønn. Det har Marta opplevd både gjennom et stort og et lite bønnesvar.

Let’s giv’em Heaven!

Det nye livet som Gud skapte i meg fikk meg til å innse hvor stor synder jeg var - og er. Og at det er Jesu rensende blod som skaper nytt liv i oss.

– Troen min har blitt en vanskeligere greie de siste årene, men jeg tviler egentlig ikke på Gud, sier Silje Marie Andresen (18).

Noen ganger bruker Gud oss uten at vi er klar over det, fordi vi er akkurat de vi er.

Jeg er ikke i tvil om hva Jesus føler for meg. Det gjør at jeg føler meg trygg. 

- Uansett hva som har skjedd i livet mitt, av godt og ondt, har alltid Gud vært ved min side. En god venn som aldri svikter. 

Etter flere års vennskap med Gud er jeg et levende vitne til, at de ord som Gud gir til meg, gir meg liv.