UP Tilbake
Jesus var sterkere

Jesus var sterkere

Tesfaye tilba Satan og skulle bli heksedoktor, til Jesus forandret livet hans. Nå kaller Gud ham til en av verdens minst nådde folkegrupper.

Mitt vitnesbyrd

«Mitt vitnesbyrd» er spalten hvor ulike mennesker får fortelle om sitt forhold til Jesus, til glede og oppbyggelse for alle oss som leser iTro.

Dere kan kalle meg “Tesfaye”. Det betyr håp. Jeg kommer fra sørvest-synoden i Etiopia. Jeg vokste opp i en djevel-tilbedende familie.

Bestefaren min var Satan-tilbeder, og min far tok over og ble etter hvert heksedoktor i landsbyen hvor jeg vokste opp. Mange kom til ham for å få råd og hjelp.

Blant mine søsken ble jeg valgt ut til å føre arven med demoniske ritualer videre, så jeg fulgte min far trofast og hjalp ham i tilbedelsen.

Jesus var sterkere

Det var alltid vanskelig å få sove etter at jeg hadde vært med på Satan-tilbedelser. Jeg hadde imidlertid hørt evangeliske kristne si ”I Jesu navn”, og startet å si dette når de skremmende skikkelsene kom til meg om natten.

Jeg oppdaget at når jeg sa ”I Jesu navn”, forsvant skikkelsene. Det gikk da opp for meg at navnet Jesus var sterkere enn Satan.

Frelst og fri

Da jeg begynte på skolen, brukte jeg tiden på skoleveien til å be. Etter en stund gikk jeg også til kirke og tok imot Jesus Kristus som min frelser.

Da min far hørte dette, reagerte han sterkt og begynte å gjøre ting vanskelig for meg. Jeg ble nektet mat hjemme, og min far sa: ”la denne Jesus gi deg mat”.

Jeg ble oppmuntret av folk i kirka til å be for familien min. Så jeg satte av tre dager til å faste og be.

Den tredje dagen begynte de onde åndene i min mor å manifestere seg. Min far gikk da til heksedoktoren som var over ham for å spørre om han skulle gå til kirka for at kona hans skulle bli fri.

Så kom hun til kirka og ble satt fri fra de onde åndene. Broren min fulgte etter og etter hvert også min far. De ble alle Jesus-tilbedere.

Måtte overgi viljen min

Da jeg var ferdig med videregående skole, var det eneste jeg ville å studere videre, slik at jeg kunne bli ingeniør og hjelpe familien min økonomisk. Men Gud hadde en annen vei for meg.

Selv om jeg gjorde det ganske bra på skolen, var ikke karakterene gode nok til å starte på universitetet. Så jeg jobbet hardt for å forsøke å få bedre karakterer.

Men så begynte Gud å si til meg at han ville at jeg skulle tjene ham. Jeg ville gjerne tjene Gud, men jeg ville ikke bli en evangelist. Jeg ville ikke være fattig, og evangelister er fattige mennesker. Men til slutt gav jeg opp drømmen min og overga viljen min til Gud.

Gud oppmuntret meg

Så bestemte jeg meg for å prøve å få meg en teologisk utdannelse for å forberede meg til tjenesten. Jeg snakket med ledelsen i kirka på forskjellige nivåer, både i området hvor jeg kommer fra og i synoden.

Men ingen steder ble jeg møtt med velvilje. De sa at de ikke ville støtte utdannelsen min, og de ville heller ikke ansette meg i kirka når jeg var ferdig utdannet.

Men Gud fortsatte å oppmuntre meg. Han sa: ”Det er jeg som har kalt deg. Følg mine råd.”

Tung periode

Så jeg startet på Tabor Evangelical College (TEC) uten noe støtte. Det var veldig tøft. Jeg strevde mye for å få endene til å møtes. Jeg prøvde å jobbe ved siden av, men det fungerte heller ikke.

På et tidspunkt var jeg så langt nede at jeg ikke så noe lys. Å studere teologi ble helt meningsløst for meg, siden ingen syntes å være interessert i meg. Jeg var så langt nede at jeg vurderte å ta livet mitt.

Men midt i denne mørke situasjonen talte Gud til meg under en andakt på TEC. Jeg gikk til en av lærerne og fikk forbønn og veiledning. Etter dette følte jeg at Gud løftet meg ut av mørket, og livet mitt med ham fikk en ny start.

Klart kall misjon

En dag på Tabor – i en time med faget ”Misjonsteologi”, hørte jeg læreren si at misjonsoppdraget ennå ikke er fullført. Av hele jordens befolkning er det fortsatt 4 milliarder mennesker som enten ikke har hørt eller ikke har forstått evangeliet.

Denne statistiske opplysningen endret perspektivet mitt. Tidligere hadde jeg spurt Gud om hvor jeg skulle tjene ham etter at jeg var ferdig med utdannelsen. Jeg lurte også på hvorfor jeg strever her på skolen?

Påminnelsen om at misjonsoppdraget ikke er fullført, ble et vendepunkt i livet mitt. Jeg fikk se at Guds misjon kan gjøres på ulike steder.

Etter dette begynte jeg å spørre Gud om å lede meg dit han vil at jeg skal gå. Jeg spurte ham hvilken folkegruppe han vil sende meg til.

I en drøm talte Gud til meg. Han sa: ”Jeg kaller deg ikke til ditt eget folk. Jeg kaller deg til den minst nådde folkegruppen i Øst-Afrika.” Fra det tidspunktet har jeg bedt spesifikt for denne folkegruppen.

Mens jeg har bedt, har Gud gitt meg et spesifikt sted som han kaller meg til å reise til. Jeg har virkelig ingen anelse om hvordan jeg skal kunne reise dit. Men jeg stoler på at Gud vil åpne en vei for meg inn til denne folkegruppen, og til dette stedet.

Temesgen Shibru Galla

Siste fra hver kategori