UP Tilbake
Gud ønsket at jeg skulle leve videre

Gud ønsket at jeg skulle leve videre

Gud gav meg livet i gave. Men hva hvis jeg ikke ønsker å leve det livet, hvor står Gud og jeg da?

Mitt vitnesbyrd

«Mitt vitnesbyrd» er spalten hvor ulike mennesker får fortelle om sitt forhold til Jesus, til glede og oppbyggelse for alle oss som leser iTro.

Har du et vitnesbyrd du vil dele med andre? Ta gjerne kontakt på iTro@nlm.no.

Sommeren 2015 fortalte jeg foreldrene mine at jeg ikke ønsket å leve mer.

Jeg tror ikke noen foreldre ønsker å høre denne bekjennelsen fra noen og aller minst sitt eget barn. Den sorgen tror jeg Gud også hadde om sitt barn. Men lite visste jeg om at Han hadde planer om å endre mine tanker om meg selv og Ham.

Følte at Gud var langt unna

Jeg startet på Bibelskolen Fjellhaug den høsten, og det var begynnelsen på en ny begynnelse for mitt forhold til Gud. Ja, det høres klisjé ut, og vet du hva? Det er helt greit! For meg var det et ganske radikalt valg å ta, at jeg skulle begynne på bibelskole.

Jeg vokste opp i en kristen familie med foreldre som var flinke til å vise den kristne troen til meg uten at det var påtrengt. Men jeg hadde lite kristen input fra 13-årsalderen, utenom familie. Ingen menighet, lite bibellesning og få kristne venner gjorde mitt forhold til Gud nokså tilslørt.

Det tok meg fire år å gjennomføre videregående med en overhengende depresjon og spiseforstyrrelse. Jeg følte at Gud var langt unna. Allikevel var det et eller annet i meg som sa ”Det må være sant, det må være sant at Jesus døde for meg.”

Det er ikke tanker en 19-åring skal ha

Året på bibelskolen var bønnesvaret mitt. Jeg fikk møte Gud igjen. Gjennom mennesker, bibellesning og bønn. Det ble tydeligere og tydeligere for meg at Gud hadde vært der gjennom all dritten. Han hadde både hørt og sett meg. Og Han ønsket at jeg skulle leve videre.

Det var ikke sånn at alt ble magisk mye bedre over natten da jeg begynte på bibelskole. Men det satte i gang en livreddende prosess for meg. Jeg hadde ingenting jeg ønsket å leve for, verken meg selv eller Gud. Det er ikke tanker en 19-åring skal ha. Det er ikke tanker Gud ønsker at vi skal ha for oss selv og er ikke tanker Han har for oss.

Et liv jeg vil leve for deg

Det har ikke alltid vært en trøst for meg det med at ”Gud skapte oss i sitt bilde”, men etter hvert som årene har gått har dette blitt en motivator. Det er ikke noe jeg har gjort eller kommer til å gjøre som gjør meg fortjent til Hans kjærlighet. Den er grenseløs og ubetinget.

Og Han ønsker et forhold til oss alle. Det har overhode ingenting å si for Ham om jeg er tjukk eller tynn, flink i sport eller god på skolen. Han har skapt meg, akkurat slik jeg er.

Så for å svare på spørsmålet mitt: Gud og jeg står sammen. Jeg vil mer helhjertet nå synge med: ”Gud gav meg livet i gave. Et liv jeg vil leve for deg!”

Du vil kanskje også like:

Siste fra hver kategori