For tiden blir omtrent hver eneste del av kulturen vår rammet av avsløringer om mennesker som beundres, men som i hemmelighet har levd ekle liv.

De fleste av oss vil oppleve slike avsløringer om noen vi har sett opp til. Kanskje til og med om noen vi trodde var gode kristne og levde gode kristne liv.

Jeg snakker ikke her om en kristen som faller i synd, for det gjør vi alle. Jeg snakker her om de som får hele karakteren sin avkledd gjennom offentlige avsløringer: at han eller hun viser seg å være falsk. Hvordan skal en reagere på en slik avsløring?

Unngå fornektelse

Mange har i årevis advart om moralsk relativisme, om farene ved en formørkelse av objektiv moral. Disse advarslene viser seg å være riktige, og moralsk relativisme er synlig nesten hvor enn vi snur oss, også i retorikken til flere som har brukt en hel mannsalder på å advare oss mot nettopp dette.

Legg merke til hvordan det både i kirken og ellers, høyt og tydelig skjer en fordømmelse av den onde oppførselen til folk sine politiske, religiøse og kulturelle motstandere.

Når deres egne derimot, faller i de samme synder, tier de eller forsøker å rettferdiggjøre oppførselen. Når dette er tilfelle, kan du være sikker på at disse menneskene ikke motiveres av moral, sannhet og rettferdighet, men av ønske om å støtte sine egne. De tror på makt og på seg selv.

Jesus ønsker ikke at vi skal løse det slik. Vi skal ikke dekke over farlig urettferdighet for å beskytte «agendaen», hva nå enn denne agendaen måtte være.

Guds rike vokser ikke gjennom bedrageri og hykleri, men gjennom å være et sannhetens vitne – selv om sannheten noen ganger er stygg og ubehagelig. Hvis du lager unnskyldninger for dyrisk oppførsel, fordi rovdyret er en av oss, da står du ikke opp for sannheten. Du vil derimot kunne være med å ødelegge utallige liv, uansett hva du måtte lure deg selv til å tro.

Unngå sjokk

Dette er selvsagt enklere sagt enn gjort. Du vil sannsynligvis bli sjokkert hvis du finner ut at en du stolte på ikke er den han utgir seg for å være. Når det er sagt, bør du aldri bli sjokkert over at dette skjer, eller at det skjer innenfor din egen omgangskrets.

Personer som utnytter andre, fyller seg med nettopp denne illusjonen; at slik oppførsel ikke finnes blant de som kan alle de riktige kodeordene, og som har alle de riktige meningene og væremåtene. Men det er faktisk det motsatte som er tilfelle.

Jesus og apostlene hans advarte oss fra begynnelsen av, at sultne ulver vil ødelegge saueflokken fra innsiden (Joh 10.8-13; 2 Tim 3:1-9; 2 Pet 2:1-22.)

Å bli sjokkert over at mennesker bruker Guds autoritet til å ødelegge, er å anta at Jesus sine advarsler ikke gjelder for oss. Det røver oss også fra ansvaret om å nøysomt vokte folket vårt mot sjarlataner og falske profeter.

Unngå kynisme

Nok en gang, dette er ikke lett. Du ser kanskje tilbake på noe du lærte fra vedkommende – kanskje var han pastoren din, eller kanskje hun ledet disippeltreningen din. Kanskje ble du en kristen ved å høre denne personens vitnesbyrd på en leir, eller kanskje du kom ut av en rusavhengighet ved å lese en bok som vedkommende har skrevet.

Siden personen du har lært så mye av viser seg å være falsk, lurer du kanskje på om det du har lært også er falsk lære. Det kan selvsagt godt være. Prøv alt, som skriften sier (1 Tess 5:21).

Men, det er ikke nødvendigvis sånn. Mennesker som utnytter andre vinner ofte territorier ved å gjemme seg bak noe som ligner sannheten. Filmskapere som utnytter andre får anerkjennelse og fremgang ved å lage gode filmer. Politikere som utnytter andre vinner frem ved å perfeksjonere politiske ferdigheter.

Falske religiøse ledere fronter ofte en falsk lære, men noen av dem er så kyniske at de til og med bruker sannheter som de selv ikke har blitt forvandlet ved.

Ja, man kan ofte skue hunden på håret. Men det betyr ikke at ulver og rovdyr er begrenset til de flokkene som aksepterer falsk lære. Når ulven sniker seg inn i innhegningen til sauene, er den kledd i fåreklær, ikke i geiteklær.

Til og med Judas Iskariot forkynte evangeliet en periode. Tenk om du hadde fått høre evangeliet fra han, omfavnet det for så å oppdage hvordan livet hans endte. Du ville mest sannsynlig blitt rystet.

Det du omfavnet var allikevel ikke Judas Iskariot, men Jesu ord som resonnerte i han. Prøv budskapet du mottar, selv om du har måttet ta avstand fra budbæreren som ga deg det.

Apostelen Paulus anerkjente at noen forkynte evangeliet med falsk motivasjon. Han stod opp mot dem, men gledet seg allikevel over at evangeliet hadde framgang. Din frelse og tro på Gud er ikke avhengig av at budbæreren som gav deg budskapet er troverdig og ekte. Det er avhengig av at evangeliet i seg selv er troverdig og ekte. Det er det.

Etter å ha fått vite avsløringer om noens hemmelige liv, kan det i mange tilfeller være vanskelig å stole på andre igjen. «Hvem andre lyver til meg?» spør du kanskje. Det er bra å være skeptisk og gang på gang prøve både budskap og budbærer.

Men ikke la deg selv bli kynisk ved å skjerme deg fra andre mennesker og gå glipp av framtidig kjærlighet og troskap. Selv i de mørkeste situasjoner kan man se Guds godhet, ofte i de som står opp for de som ligger nede.

Når noen du ser opp til gjør noe galt, skal du ikke beundre det. Samtidig bør du passe deg så du ikke lar din avsky lede deg til fortvilelse. Mange som kommer i Jesu navn er falske, men Jesus er ekte.

 

Denne saken er hentet fra Relevant Magazine, og gjengitt med tillatelse.

Oversettelse fra engelsk: Thomas Gallatin.