UP Tilbake
– Jeg er vel en fyr som prøver å være meg sjøl, tror jeg

– Jeg er vel en fyr som prøver å være meg sjøl, tror jeg

Artist og låtskriver Trygve Skaug holder over 100 konserter årlig, men beskriver seg selv som en ganske vanlig fyr som er veldig glad i vanlige ting. På årets UL blir han en av de store konsertattraksjonene.

Tema

Tema på årets UL og i iTro-magasinet 2016 er «Fest»

Trygve Skaug (30) er artist og låtskriver. Bor i Ørje med kone og to barn. 3. august ringer han jula inn på UL.

Intervjuet med Trygve Skaug foregår på telefon, for Trygve er en opptatt mann. En av Instagram-hashtagene hans er #alltidpåtour, og når vi snakker med ham, er han på vei til Ålesund for å spille konsert.

– I snitt blir det vel en 110 konserter i året omtrent, så det blir rundt 2 konserter i uka. Det er i grunnen ganske passe. Jeg liker veldig godt å være med familien min, og jeg liker veldig godt å spille for folk også, så da får jeg gjort litt av begge deler i en fin balanse, forklarer han.

Trygve er 30 år gammel, gi , har to barn og bor i Ørje i Østfold. Han fant faktisk kona si på UL i 2004. Men hvem er Trygve Skaug innerst inne, egentlig?

– Jeg er vel en fyr som prøver å være meg sjøl, tror jeg. Det er stort sett veldig ålreit. Jeg er en ganske vanlig fyr som er veldig glad i vanlige ting. Men så liker jeg å ha noe å si til folk. Og jeg er veldig lykkelig over at folk vil høre på.

Helt ordinær er likevel Trygve Skaug definitivt ikke. For noen år tilbake spilte han i bandet StMorritz, og i 2010 var deres låt «Prøve meg igjen» intet mindre enn den aller mest spilte sangen på NRK P1 gjennom året.

I dag spiller Trygve mest alene, i alt fra kirker og bedehus til lokale puber og kafeer rundt om i Norge. Han skriver låter selv, og har også gitt ut ere diktbøker.

Glad i høytidene

Trygve regner etter og finner ut at han har vært på cirka 10 UL siden 2003. På de fleste av dem har han enten spilt i lovsangsbandet eller hatt egen konsert som han skal i år.

I år er temaet for UL «Fest», og de kristne høytidene står sentralt. I fjor kom Trygve med en juleplate, men han har i flere år reist rundt og holdt julekonserter.

– Innholdet på disse julekonsertene er egentlig noe jeg kunne ha spilt året rundt. Det er virkelig noe jeg brenner for å formidle. Å si noe om hvorfor det er så viktig for oss mennesker. Julebudskapet er en fortelling om Gud som hadde en sånn kjærlighet til oss at han sendte sønnen sin til jorda i form av et lite spedbarn. Hva har den kjærlighetshistorien å si for oss i våre liv i dag?

– Hvilken av de kristne høytidene opplever du at er viktigst for deg selv?

– Jeg er jo veldig glad i jula, men de senere årene er nok påska også blitt viktigere og viktigere for meg som kristen. De henger så nøye sammen, liksom. Jula blir litt hvordan Jesus kom til jorda, og så blir det så tydelig i påska hvorfor han kom. Og da får vi også fokus på flere faser av livet til Jesus ved at oppmerksomheten blir på barnet i jula og på korset i påska. De er viktige begge to.

Tydelige Jesus

Trygve er en mann med mye på hjertet, men han tar seg gjerne noen små tenkepauser før han svarer. Det gjør han også når vi spør ham om hvem Jesus er for ham.

– Jeg tror noe av det jeg fascineres mye av med Jesus er at han er så tydelig. Jeg vet med meg sjøl at jeg er ikke alltid så tydelig, men da er Jesus her, og han er sterk og klar, også når jeg kommer tilkort og ikke fikser ting. Han er veien. Han har ordna opp for meg.

– Så liker jeg godt de mange forskjellige sidene hans. Han har liksom alltid de riktige tinga å si meg. Når jeg er trist, kan jeg lese noen ord som trøster. Når jeg blir litt tvilende en dag, har han noe som styrker troa mi. Hvis jeg blir litt ovenpå en dag og tenker at jeg fikser ting så innmari bra, så har han sagt noe som kan få meg til å endre fokus og kanskje jekke meg litt ned på en måte. Jeg trenger alle sidene ved ham, alt etter åssen dagen er.

– Vi har alle vårt å slite med

– Hvordan møter du Gud?

– Jeg møter Gud gjennom musikk og å lese i Bibelen, men også for eksempel når jeg ser eksepsjonelt fine ting i naturen. Jeg tviler ikke på at han finnes. Og så koser jeg meg fælt med å være med i lovsang. Ikke nødvendigvis spille sjøl, heller, men bare delta. Det er flott å kunne gi en hyllest til Gud og takke ham for alt det han har gjort og gjør.

– Hva skulle du ønske noen hadde sagt til deg da du var 15–16 år?

– Hehe, godt spørsmål, ler Trygve. – Jeg tror kanskje det første er: «Det går over!». I den alderen var det liksom noen kriser som blei innmari store, uten at det kanskje egentlig var helt grunnlag for det, for å si det sånn. Og så burde jeg nok hatt litt mer tålmodighet med andre. Det er noen som har sagt «Be kind, for everyone you meet is fighting a battle you know nothing about».

– Vi har alle vårt å slite med, men det er ikke alltid så lett å huske at andre også har det sånn. Jeg tror det gjelder litt med kristentroa også. Jeg er nok litt mykere i dag på et vis med at jeg er mindre ivrig til å påpeke andres feil hele tida. Jeg har nok å ta av hvis jeg begynner med mine egne feil, kan du si.

Kristne er forskjellige

Trygve er opptatt av gode tekster, og det gjenspeiles også i de musikalske forbildene hans.

– Jeg er veldig glad i for eksempel Bob Dylan og Ole Paus. Det høres ut som orda bare detter ut underveis, men hvert ord er så utrolig gjennomtenkt. Det liker jeg godt.

På videregående gikk Trygve Skaug på Kongshaug Musikkgymnas i Os utenfor Bergen. Det er en kristen skole som er eid av NLM, og det var veldig utviklende for Trygve både som musiker og som kristen.

– Jeg fikk veldig mange gode venner som jeg fortsatt har kontakt med, spiller med og sånn. Og så tror jeg det var bra for meg med mange gode, kristne lærere som likevel var ganske forskjellige. Det viste meg at man trengte ikke å være akkurat én bestemt type person for å være en kristen, sier Trygve.

Vær deg sjøl

Han har følgende råd til unge kristne som ønsker å satse på en karriere som musiker: – Vær deg sjøl, uansett hvor det er du spiller. Det er fort gjort å tenke at man bør være litt annerledes på scena når man spiller på en pub enn når man spiller på et bedehus. Men jeg tror folk merker om du prøver å være en annen enn den du egentlig er.

– Noe av det jeg setter veldig pris på er når folk takker meg fordi de opplever meg som ærlig og ekte. Jeg vet jo at det da kan være jeg blir for lite åndelig for noen, og kanskje for mye åndelig for andre. Men jeg lever fint med det. Jeg er meg, og jeg tror Jesus synes det er nt. Og jeg er en trofast abonnent på nåden.

Siste fra hver kategori