Å dele evangeliet om Jesus kan ikke gjøres for enkelt. Ofte i kristne settinger har vi en tendens til å si masse ord, fraser og uttrykk som vi antar er den største selvfølge for absolutt alle å forstå.

For alt vi vet så er mottakeren fremmed for kristendommen og skjønner ikke bæret. Og selv om mottakeren er kristen, betyr det ikke at vi ikke trenger forklaring og forenkling. Vi må ikke prate Kaanan-språk. Og ja, det er ganske paradoksalt at Kaanan-språk betyr det det gjør.

Evangeliet om Jesus, sa du? Hva betyr egentlig det? Nedenfor ser du et forsøk på ei ordliste med forklaring over en del ord og begrep som ofte brukes i kristen setting.

Ordliste:

Kanaan-språk

Ikke akkurat selvsagt hva dette betyr. Ironisk nok har det blitt et begrep på kristne som snakker over hodene og et for avansert språk for lytterne, da gjerne til ikke-kristne eller de som ikke er like godt etablert innen kristen tro.

Uttrykket kommer fra Bibelen da Israel innvandret Kaanan. De lokale snakket Kaanans språk, et språk som var helt uforståelig for de som kom utenfra.

Evangeliet

Kommer fra det greske ordet «euangelion», som betyr «godt budskap» eller «god nyhet». I kristen setting brukes dette som regel om de gode nyhetene om Jesus. Kjernen i den kristne troen, at Jesus levde et perfekt liv, tok på seg alle verdens synder og gikk frivillig i døden for at vi ved troen på ham kan få tilgivelse og evig liv.

Gjenløser

Å gjenløse betyr opprinnelig å «å løse ut av fangenskap». Ord som frelse og forløse er andre synonym. Vi sier ofte at Jesus er vår gjenløser og det betyr at Jesus har satt oss fri fra slaveriet, som i vårt tilfellet er synden.

Forsoning

Etter syndefallet ble mennesket skilt fra Gud, på grunn av synden. Men da Jesus tok bort synden vår, etter å overvunnet døden på korset, skjedde en forsoning. Det handler om en gjenopprettelse av en brutt relasjon. Jesus sonet sammen vi hadde fortjent da han døde på korset.

Synd

Direkte oversatt betyr det å «bomme på målet». I bibelsk forstand handler det om å ikke gjøre Guds gode vilje (1 Joh, 3,4), i form av tanker og handlinger. Vi kan si at det er noe galt med hele vår natur: vi er egoistiske, og setter vår egen vilje foran Guds vilje. Det blir også omtalt som lovbrudd mot Gud (1 Joh 3,4). Alle mennesker er syndige (Rom 3,23) og det skiller oss fra Gud.

Les også: Jeg hører om det støtt og stadig, men hva er egentlig «synd»?

Syndefallet

Det vi kaller hendelsen da Adam og Eva gjorde opprør mot Gud og spiste fra treet de ikke fikk lov til for. Konsekvensen var at mennesket ble skilt fra Gud og at synden kom inn i verden og inn i vår menneskelige natur.

Svingeoffer

En spesiell form for offergave til Gud som Bibelselskapet forklarer slik:

«Offergaver kunne vies til Herren ved å svinge dem fram og tilbake foran alteret som en symbolsk handling. Ordet «svingeoffer» kunne også brukes i overført betydning om prestene som vier livet sitt til Herren (4 Mos 8,11–31). Hver dag mellom påske og pinse (ukefesten) ble et kornnek av det første byggkornet svingt i tempelet (3 Mos 23,9–16).»

Fariseer / Fariseisme

Farieseere var en sentral jødisk gruppering på Jesu tid som var veldig opptatt av å ta Skriften på alvor og å følge Moseloven. Fariseerne diskuterte ofte med Jesus og Jesus bruker flere ganger fariseismen som et eksempel til advarsel. Ikke på grunn av deres ytre og fromme liv, som i seg selv er bra, men på grunn av at det indre ikke samsvarte med deres ytre fasade. Problemet var hykleri og skinnhellighet. Denne formen for kristenliv som blir advart mot kalles for Fariseisme.

Les også: Lignelsen om farieseeren og tolleren lærer oss noe viktig om evangeliet

Skinnhellig

En hyklersk stil der man prøver å pynte på «kristenlivet». Å late som at man er gudfryktig og from, mens sannheten er noe annet. En dobbelmoralsk fasade.

From

Å være gudfryktig og ydmyk. Blir ofte brukt om de som er flinke til å gjøre «kristne aktiviteter». Eksempel: «Han leser i Bibelen hver dag. Det er en from mann.» Kan også brukes om enkelthendelser; «Det var fromt gjort.»

Når folk sier «superkristen», kan det være ordet «from» de egentlig er ute etter.

Gudfryktig

Å ha en tro, respekt og ærefrykt til Gud.

Les mer: Gudsfrykt

Hellig

At noe er hellig handler om at det er uten berøring med og hevet over det verdslige, som hører til denne verden. Noe som er hellig, som er skilt ut fra verden og innviet til Gud. Gud er hellig. Et synonym til hellig er å være ren, atskilt fra alt som er urent.

Ordet blir mye brukt i Bibelen og kan burkes på litt forskjellige måter.

Sjekk ut denne videoen fra Bible project for nøyere forklaring:

Les også: Hellighet handler om mer enn om mer enn maktsyke prester som pynter på fasaden sin

I Bibelen står det at vi som kristne også er «hellige», som kan høres litt rart ut, siden vi er «urene» syndere.

Les mer om det her: Hva betyr det at vi som kristne er hellige?

Syndenes forlatelse

Du har sikkert hørt i Den apostoliske trosbekjennelsen at «Jeg tror på Den hellige ånd (…) syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.»

Syndenes forlatelse er egentlig bare en litt tungvint måte å si at syndene våre er tilgitt om vi legger dem frem for Gud.

Sakrament

En hellig handling, eller et nådemiddel.

I den norske kirke og i luthersk teologi (som for eksempel Misjonssambandet og Misjonssambandet ung, som driver iTro.no, er preget av) er det to hellige handlinger man mener at Jesus har innstiftet og som har blitt gitt til oss kristne; dåp og nattverd.

I katolsk og ortodoks kristendom finner man hele syv sakramenter; dåp, ferming (konfirmasjon, i den ortodokse kirke krismering), nattverd, bot, sykesalving, ordinasjon og ekteskap.

Nådemiddel

I følge luthersk teologi er det Ordet (Bibelen) og sakramentene (Dåp og Nattverd) som er nådemidlene. Det er verktøy Gud bruker for å helt konkret gi oss og minne oss på frelsen og nåden som er gitt til menneskene. Dermed er nådemidlene en helt konkret handling vi kan gjøre for å ta imot nåden og frelsen vi har fått av Gud.

Nattverd

Et nådemiddel Jesus innstiftet (Luk 22,1-46) under sitt siste måltid. Feires med jevne mellomrom som en del av gudstjenesten hvor innstiftelsesordene til Jesus blir lest og det blir delt ut oblat/brød og vin/druesaft til tilhørerne. Brødet og vinen skal være en påminnelse om Jesus, at Han har gitt oss frelse og tilgivelse:

«Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.» (Luk 22,19-20)

Jesus sine løfter viser at nattverden er mer enn bare «brød og vin», vi blir minnet på Hans tilgivelse, men vi får også ta del i Hans løfter om tilgivelse for våre synder på en helt konrket måte.

Les mer her: Nattverd

Dåp

Dåp er det andre sakramentet og nådemiddelet, altså en hellig handling. I den såkalte misjonsbefalingen sier Jesus blant annet dette: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn».

Ut fra dette kan vi forstå at dåp er noe viktig som følger med troen på Jesus (Mark 16,16a).

I luthersk teologi er det barnedåp som gjelder. Vi tror da at Gud handler og gir tilgivelse til barnet som også helt konkret blir identifisert i Kristus gjennom dåpen. Samtidig er det ikke slik at hvis man er døpt, så er man automatisk frelst. Dåpen inviterer til en daglig omvendelse og tro.

Det er ulike dåpssyn blant kristne, hvor det meste dreier som man skal praktisere barnedåp eller voksendåp og dåpens sammenheng med frelsen. Uavhengig av dåpssyn, så er det stort sett enighet om at dåp er sentralt og viktig.

Les mer om dette og dåpen her: Dåpen

Lav- og høykirkelighet

Handler mye om formen i en gudstjeneste. For eksempel så har den katolske kirke stort fokus på høytidelighet og liturgi. Det kjennetegnes av faste rammer i strukturen og det er ikke særlig rom for endring av strukturen. Høykirkelighet kan også kjennetegnes av utsmykkede kirkebygg.

I lavkirkelige sammenhenger er ikke høytidelighet og liturgi like viktig og gudstjenesten har nødvendigvis ikke en fast struktur. Gudstjenesten er litt mer «fri».

Bedehusbevegelsen kjennetegnes for eksempel av lavkirkelighet.

Salig

Å være lykkelig eller velsignet. Som regel som en konsekvens av relasjonen man har til Gud og lykken som det kan medføre.

Les mer: «Salige er…» = «Lykkelige er…»?

Stedfortreder

NAOBs definisjon: «Person som virker i en annens sted». Hvis læreren din er syk er det en vikar som underviser dere, vikaren er læreren sin stedfortreder.

Vi sier ofte at «Jesus er vår stedfortreder» og det er så enkelt som NAOB forklarer det. Med Jesus sitt perfekte og syndfrie liv, tok han vår plass slik at vi kan få en evig relasjon med Gud.

Halleluja

Betyr «Gud være lovet» på hebraisk. Et utrop for å lovprise Gud.

Amen

Betyr «Sannelig» eller «La det skje». Brukes ofte som en avslutning på en bønn eller som et karismatisk tilrop for å uttrykke begeistring og/eller enighet til det som ble sagt.

Karismatikk

SNL: «I dagligtalen beskriver karismatisk en person som har personlig utstråling og tiltrekningskraft.

Innen teologi er karismatisk noe som utgår fra eller har sammenheng med karisma. En karismatisk vekkelse er en religiøs vekkelse som legger vekt på nådegaver som tungetale, profeti eller helbredelse ved bønn.»

Advent

Et ord vi bruker om nedtellingen til jul, de fire siste ukene før julaften. Ordet betyr «Herrens ankomst», det som nettopp skjedde på julaften. I adventstiden forbereder vi oss på at Herren ankom jorda som Jesus i menneskers skikkelse.

Guds stemme

Kan høres veldig rart og fjernt ut. Å høre Guds stemme, det betyr ikke nødvendigvis at Gud helt konkret prater til deg. Det er nok ytterst, ytterst få som vil oppleve det.

Gud snakker nok til oss hele tiden, bare ikke på samme måte som mennesker snakker til hverandre eller på den måten vi tenker Han skal prate til oss. Å lytte til Guds stemme handler først og fremst om å gi Gud plass i livene våre, for eksempel ved bønn, bibellesing og kristent fellesskap, slik at han kan påvirke og veilede oss gjennom handlinger, tanker og valg.

Nådegave

En gave kristne blir gitt ufortjent av Gud, gjennom Den hellige ånd. Gud har skapt menneskene forskjellig med forskjellige gaver. Selv om kristne har samme mål, har også kristne forskjellige oppgaver. Alle kristne skal for eksempel ikke stå på en talerstol. Paulus ramser opp mange av de ulike nådegavene som finnes og sammenligner oss kristne med en kropp, hvor vi alle er ulike lem med ulike oppgaver. Hver kroppsdel har fått ulik nådegave til ulik bruk.

Les også: Nådegaver – for nybegynnere

Kall

Kall kan bety nokså ulike ting i ulike sammenhenger. Vi er først og fremst kalt til å leve sammen med Jesus. Du har kanskje også hørt noen prate om at de har fått et kall til å bli misjonær eller et kall til å reise til Nord-Norge, for eksempel.

Og det er helt riktig at noen opplever å få veldig konkrete kal til bestemte oppgaver. Kall kan likevel se veldig forskjellig ut fra person til person og kan like gjerne handle om at vi har fått en nød på vårt hjerte.

Les mer om dette her: Guds kall? Hvordan kan det se ut?

Misjonær

«En misjonær er en utsending som er kalt av Gud, som krysser geografiske og/eller kulturelle grenser for å forkynne evangeliet der Jesus ikke er kjent.», er tidligere iTro-journalist, Håkon Rydland, sin forklaring av begrepet.

Les mer om dette her: De ikke-kristne på skolen din er ikke unådde – du går der

Helliggjørelse

Helliggjørelsen handler om å «vokse» i troen, som kanskje kan høres litt rart ut. Går det an å være «mer kristen» enn det jeg er i dag? Det er ikke først og fremst det det handler om. Kort fortalt handler helliggjørelsen om at vi som Jesus-troende gjennom en vekstprosess blir mer og mer lik Jesus.

En viktig presisering er at dette ikke handler om egenprestasjon eller gjerninger, men noe som vil skje som en naturlig konsekvens av det å være kristen. Det er Gud som vil stå for veksten, ikke oss.

Les også: – Alle som tror på Jesus er i en slags «vekstprosess» som varer livet ut

Rettferdiggjørelse

Rettferdiggjørelsen er noe som kommer som en konsekvens av troen på Jesus. For Gud lover rettferdighet til de som tror. Begrepet kommer opprinnelig fra rettssalen hvor en person blir kjent uskyldig for noe man er anklaget for. Og slik er det i Bibelen også. Gud gir oss en ufortjent rettferdighet for våre lovbrudd mot han, til tross for at vi fortjener straff. Dette kan han gjøre fordi han selv har sonet straffen for oss.

Du har kanskje hørt at kristne er samtidig rettferdige og syndere? Det betyr at vi i oss selv er syndere, men på grunn av at Jesus i egen person valgte å gå i vårt sted og sone for vår synd, så er vi også rettferdige, derav et mulig Paradoks.

Paradoks

En påstand som virker selvmotsigende, absurd eller usann, men som likevel kan være sann. Den kristne tro inneholder flere Paradoks. For eksempel at vi er samtidig syndere og rettferdige. Eller at Jesus var både fullt ut Gud og fullt ut menneske.

Les også: Paradoks

Frelsesvisshet

Handler om spørsmålet «Hvordan kan jeg vite at jeg er frelst?» Som kristne kan vi hvile i Gud sine løfter som gir oss frelsesvisshet (1 Joh 5,12-13), selv om vi ikke alltid føler det sånn.

Les også: Kan eg vite at eg er frelst?

Lekmann

En person som taler eller forkynner Guds ord uten å være presteviet eller ha den «riktige utdannelsen» til det. Hører som regel til i lavkirkelige bevegelser.