UP Tilbake
Et helt annet land, men akkurat samme Gud

Et helt annet land, men akkurat samme Gud

Da Bibelskolen Fjellhaug møtte Annah (17) og Evaline (18) på bibelskolen i Kiabakari, Tanzania.

Misjon

«Misjon» er spalten der du kan lese om misjonsprosjekter, misjonærer og misjonsland som har tilknytning til Norsk Luthersk Misjonssamband.

Bibelskolen Fjellhaug har nettopp vært på tur til Tanzania og bibelskolen på Kiabakari.

Tanzania, et av mange land i det store kontinentet, Afrika. Et land med mange ulike og spennende kulturer. Et land med mennesker som trenger Jesus like mye som meg og deg. Tanzania: Et helt annet land, men akkurat samme Gud.

Jeg har sammen med Bibelskolen Fjellhaug, fått lov til å reise til et av landene NLM har gjort og gjør sin betydelige misjon: Tanzania. Et konkret eksempel på misjonsarbeid er Bibelskolen som blir drevet i Kiabakari, i Mara-området. En skole som samler afrikanere for å lære mer om Gud og hans planer for deres liv, men også hans ønske om at alle skal få høre evangeliet. På denne skolen er det mulig å gå både ett, to og tre år. Her er det hjerter som blir satt i brann for Jesus, og hans kjærlighet for verden.

Jeg var så heldig og fikk prate litt mer med to jenter som har blitt sponset av sine menigheter til å itrfå en større kunnskap om evangeliet og lederskap, slik at de kan komme tilbake og tjene menighetene og Guds rike i Tanzania. Disse to jentene heter Annah Samuel (17) og Evaline Danford (18). Annah kommer fra Magumu, Serengeti, og Evaline kommer fra Buhemba Village. Begge jentene går andre året på bibelskolen og skal gå alle tre årene. I dette intervjuet forteller de både litt som seg selv, men og hvorfor de har valgt å gå på Bibelskolen i Kiabakari.

På bibelskole i Tanzania

– Hvorfor valgte dere å gå på bibelskole?
– Vi valgte å gå på bibelskole siden vi er kristne og ville lære mer om Bibelen og det vi tror på. Jeg kommer fra en kristen familie, og har vært kristen hele livet, og derfor ble det naturlig, sier Annah. Evaline forteller at hun ikke har vært kristen hele livet, men etter at hun tok i mot Jesus ble det også viktig for henne å lære mer om troen.

-Hva har dere tenkt til å gjøre etter årene på Kiabakari Bibelskole?
-Jeg vil bruke kunnskapen jeg har fått til å jobbe i kirken der jeg kommer fra, tjene menigheten og hjelpe til med det som trengs i forhold til undervisning og rettleding. Jeg vil gjøre dette, og går derfor på Kiabakari Bibelskole fordi jeg kjenner at det er det Gud har kalt meg til, sier Annah.

-Jeg kjenner også at Gud har kalt meg til dette, og mitt ønske er å få lov til å evangelisere i Kiabakari, sier Evaline.

Vil lære for å gi videre

– Har dere opplevd noe som Gud har gjort i livene deres?
– Vi ser Gud daglig ut i fra alt han har gitt oss, både her på Bibelskolen, men også hjemme, sier jentene, som sitter og smiler til hverandre. De ønsker å lære mest mulig, slik at de kan dele videre det de selv har fått.

Videre i intervjuet spør jeg jentene om de har noen bibelvers de er glade i, og jentene kan nesten ikke få slått opp i Bibelen fort nok for å vise meg hvilke vers som har ekstra betydning for dem. Evaline smiler mot meg og peker ned i Bibelen. «Jesaja 61.1-3: Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et nedbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fagne og frigjørelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende, til å gi de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære.
– Jeg liker disse versene godt fordi de gir meg fred og frimodighet til å evangelisere, sier Evaline, nesten litt stolt.

Hilsen til iTro-leserne

Annah har slått opp Bibelen sin hun også, og sier at et av hennes favoritt steder i Bibelen er Salme 71.
– Det er fordi der ser jeg hvor mange ting Gud kan gjøre for meg, forteller hun med takknemlighet i stemmen.

Da intervjuet gikk mot en avslutning og stilte jeg mitt siste spørsmål til jentene:
– Har dere en hilsen til iTro-leserne i Norge?

«Filipperne 4,4-6!» Svaret var kjapt og enkelt, nesten som det lå i ryggmargen på dem. Mens jeg skrev ned det siste svaret, lette Evaline enda litt mer i Bibelen og sa «og kapittel 1 vers 27 til 28 også.» Jeg måtte smile da jeg leste versene jentene hadde gitt meg, og de så veldig fornøyde ut selv der de satt foran meg med Biblene i hendene.

Guds kjærlighet for alle folkeslag

Det å få lov til å være sammen med ca. 30  unge voksne afrikanere som ønsker å tjene Gud med livene sine, gjør inntrykk. Det å få se at disse menneskene trenger Jesus, og vil tjene han, var veldig trosstyrkende. Gud er så ufattelig stor, og hans kjærlighet for alle folkeslag er evig. Som kristne er vi alle kalt til være menneskefiskere, uansett hvor vi er i verden. I Norge eller Tanzania: Det å lære Gud å kjenne og fortelle det videre til andre mennesker, er det viktigste vi kan gjøre. Derfor velger jeg å avslutte med noen av versene som Evaline og Annah hilste med: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La deres mildhet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønnemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.» Fil.4:4-6.

Erika Vestre

Du vil kanskje også like:

Siste fra hver kategori