Vi ser de samme nyhetene, samme bildene fra hele verden. Tomme hyller i butikkene. Hamstring av toalettpapir. Folk som møtes til bursdagsfest som vanlig, selv om myndighetene har forbudt eller frarådet det. I Norge har det oppstått noe som ligner en hyttemafia. 

«Ingen skal få bestemme over livet mitt!» Arvesynden, menneskets egoisme, er tydelig.

Arvesynd

Vi tilhører en generasjon som i stor grad har lagt syndsbegrepet bak oss. De færreste av våre ikke-kristne venner klarer å forstå hva vi snakker om når begreper som synd, nåde og frelse tas opp. 

Den rådende tanken, i hvert fall blant vår generasjon, er at alle egentlig er gode. Innerst inne. Det er uheldige omstendigheter og påvirkning som gjør at mennesker tar dårlige valg. 

Her er vi kristne radikalt uenige. 

Vi tror at alle mennesker, innerst inne, er født syndige. Vi trekkes mot synd. Vi velger feil, selv med gode intensjoner. Selvfølgelig påvirkes vi av omstendigheter, men selv under de mest perfekte omstendigheter ville vi mennesker aldri klart å leve perfekte, syndfrie liv. 

Flisa og bjelken 

Det er ganske lett å kjenne igjen synd hos andre mennesker. Spesielt hos toalettpapithamstrere eller de som nekter å forlate hytta. 

Men sannheten er at vi alle er like foran Gud. 

Det holder ikke å leve etter vår egen standard. Det er Guds standard vi sammenlignes med. Og Jesus forklarer i bergprekenen at det er enda vanskeligere enn å følge de 10 bud. 

«Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘ Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’ Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild.»

Matteus 5:21-22 

Da blir det med en gang litt verre. Heftige ord. I Bibelen leser vi også om hvor lett det er å se flisa i andres øye (overført betydning: synd), men at man lett overser bjelken i sitt eget. 

Vi er alle syndere. Gud rangerer ikke synder på samme måte som oss. 

«Jeg bestemmer»

Det er «jeg bestemmer»-mentaliteten som er menneskets hovedproblem. Vår egen egoisme. Den gjør at vi velger vår egen lykke foran andres lykke. Det er også den som skiller oss fra Gud. Vi velger vår egen vei, stoler på oss selv, ikke Gud. 

Er det en ting som er sikkert, så er det at vi alle er ganske egoistiske i bunnen hvis vi virkelig kjenner etter. Våg å kjenn litt etter du også. Kanskje du ikke hamstrer dopapir, men tankene dine har nok ikke alltid vært helt på topp de siste dagene.

Gud fikser det selv 

Det er menneskelig å feile. Vi har ikke en Gud som setter en uoppnåelig standard bare for å se på at vi prøver å hoppe opp for å nå den. Nei – Gud hadde sin egen plan. 

Han fiksa problemet da han gav sin sønn (Joh: 3,16). Gjennom dette kan vi få leve nært Gud igjen! Men selv om Gud har fiksa alt for oss, for livet og evigheten, betyr ikke det at vi bare skal drite i hvordan vi lever. Vi har en mulighet til å vise Guds kjærlighet, til oss selv og de rundt oss – og det gjør vi gjennom å ta det Jesus har sagt seriøst. 

Jeg er ganske sikker på at Jesus ikke var for hamstring av noe som helst. Han slår meg mer som typen som deler.