Dette er del 1/2 av denne apologetikk-saken. Del 2 leser du HER.

Har du noen gang fått krevende spørsmål om din kristne tro? Har du blitt stående igjen, uten svar? Da er du ikke alene.

I møte med troens utfordringer er apologetikk en nyttig ressurs! Apologetikk, også kalt trosforsvar, handler om «å være klar til å forsvare og begrunne sin tro når man blir spurt ut om den» (1. Peter 3,15, parafrasert). Målet er ikke å overbevise noen, men å være et vitne for sin tro.

Men hvor kan jeg få hjelp til å svare på de vanskelige innvendingene mot troen? Selv fra talerstolen i kirken, er det ikke alltid man får besvart alle disse spørsmålene.

Derfor inviterte jeg en rekke dyktige foredragsholdere til å dele sin kunnskap om flere av de mest utfordrende spørsmålene om tro på årets apologetikk-kvelder i Bergen.

Jeg har dermed oppsummert de 8 spørsmålene vi har gjennomgått til nå, fordelt i to artikler. I denne artikkelen får du svar på de fire første, mens de fire siste finner du HER.

Jeg håper at du vil oppleve det trosstyrkende å lese!

1. Er tro en fordel eller en ulempe for vår fysiske og psykiske helse?

I sekulære kretser er tro ofte betraktet som en skadelig vrangforestilling. Selv om det er sant at religiøs tro basert på et fryktbasert gudsbilde er skadelig, viser nyere forskning at et positivt gudsbilde, basert på nåde og kjærlighet, faktisk har en positiv innvirkning på helsen vår.

På den første apologetikk-kvelden presenterte psykiater Øystein Elgen forskning som knytter sammen religiøs tro og forbedret helse. Han viste hvordan troen på en god Gud kan føre til raskere bedring av psykiske utfordringer, og redusert risiko for fysiske sykdommer.

I tillegg kan en positiv gudstro gi økt velvære ved å tilfredsstille dype menneskelige behov som mening, tro, håp og kjærlighet. Faktisk viser denne forskningen at religiøse mennesker i gjennomsnitt lever 5-7 år lenger enn ikke-religiøse.

Derfor konkluderte Øystein med at religiøs tro er en fordel for både psykisk og fysisk helse.

Les gjerne denne saken fra iTro-arkivet: Når livet føles litt for stort. 

2. Finnes det gode grunner til å tro på Gud?

Filosof Leif Egil Reve besøkte oss på den andre apologetikk-kvelden, der han delte sitt vitnesbyrd om hvordan han mistet troen på sin ateisme. Han fortalte om hvordan han oppdaget at det finnes fornuftige grunner til å tro på Gud.

For det første peker Big Bang mot en Skaper som står bak det hele. Leif Egil argumenterte, i tråd med kristen tro, for at det gir mer mening at en ikke-fysisk, evig, allestedsnærværende, intelligent, kreativ og personlig Skaper står bak universet, enn at det oppsto av seg selv ut av ingenting.

For det andre har vi god grunn til å tro på Jesu eksistens, død og oppstandelse basert på evangeliene som troverdige vitner til Jesu liv og lære.

Leif Egil konkluderte med at det er gode grunner til å tro på Gud og de gode nyhetene om Jesus basert både på universets tilblivelse og evangelienes troverdighet.

Les gjerne denne saken fra iTro-arkivet: I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

3. Hvorfor svarer ikke alltid Gud på mine bønner?

På den tredje apologetikk-kvelden hadde vi besøk av den svenske apologeten Stefan Gustavsson. Han snakket om bønn og hvorfor vi ikke alltid får det svaret vi ønsker. Ifølge han er bønn grunnleggende menneskelig, og nærer relasjonen vår til Gud.

Stefan ser på Guds svar på bønn som et trafikklys, der grønt lys betyr ja, gult lys at svaret kommer senere, og rødt betyr nei. Gud vil ikke alltid gi oss det vi ber om hvis det går imot hans plan for skaperverket, eller hindrer vår personlige vekst.

Vi kan ikke alltid forstå hvorfor vi ikke får svar. Men vi kan stole på at Gud vil det beste for oss, og at han går med oss. Vi er kalt til å holde fast på vår gudstro, og vi vil til slutt forstå det store bildet og takke Gud.

Les gjerne denne saken fra iTro-arkivet: Alle bønner vi ber gir bønnesvar, enten vi liker dem eller ikke.

4. Er ikke de kristne budene begrensende mens de sekulære budene er frigjørende?

På høstens siste apologetikk-kveld snakket generalsekretær i Laget, Karl Johan Kjøde, om: «De ti sekulære bud og hvorfor de er dårlige nyheter.»

Han sammenlignet dagens samfunn med en fiskebolle, der bollen vi svømmer i er den sekulære humanismen, mens den kristne tradisjonen er vannet. Han forklarte hvordan humanismen har forsøkt å erstatte de kristne budene med individuell frihet og selvbestemmelse. Men er dette en fullverdig erstatning?

Karl Johan argumenterte for at humanistiske verdier, som menneskers likeverd og medmenneskelighet, har sitt historiske utspring i kristen tro. Fokuset på egendefinert moral ignorerer behovet for et moralsk fundament utenfor oss selv.

De kristne budene gir oss frihet ved å la oss slippe å finne ut hva som er best for oss og heller overlate det til Gud. Dermed kan de kristne budene oppleves frigjørende, heller enn begrensende.

Les gjerne denne saken fra iTro-arkivet: Hvorfor innskrenker Gud friheten min med masse regler? 

4 andre svar på gode spørsmål

Fikk du ikke svar på det du lurte på? Sjekk ut de fire andre svarene på gode spørsmål i fortsettelsen av denne saken HER. Der vil du blant annet få svar på:

• Er ikke Bibelens budskap om seksualitet utdatert og undertrykkende?
• Er ikke Bibelen irrelevant i 2023?
• Kan vi stole på evangeliene som historiske kilder om Jesus?
• Kan vi bevise at Jesus sto opp fra de døde?