UP Tilbake
Fest og glede i Bibelen

Fest og glede i Bibelen

Gud er glad i fest og høytid. Derfor pålegger han Israel å feire flere store fester.

Tema

Tema for iTro-magasinet og årets UL er «Fest».

Denne saken ble original publisert i iTro-magasinet 2016.

Tre steder finner vi større «festkalendere» som ramser opp Israels viktigste fester og når, hvordan og hvorfor de skal feires (3 Mos 23; 4 Mos 28–29; 5 Mos 16). Felles for disse festene er at de skal ha Gud i sentrum og folket skal glede seg over hva han har gjort for dem.

Minnes gavene fra Herren

Et godt eksempel på det er festkalenderen i 5 Mos 16. Der gjentas det flere ganger at Israel skal huske at de var slaver i Egypt og at Herren har frelst dem fra dette slaveriet. Minnet om de gode tingene Herren har gjort skal stå i sentrum for festen.

Dette fokuset på Herrens gode gaver gjør også at flere av festene er direkte knyttet til jordbruksåret. Både pinsen og løvhyttefesten skal feires i forbindelse med innhøstingen av avlingen. På den måten blir festen en påminnelse om at også mat og drikke er gaver fra Herren.

Glede, musikk, god mat og fellesskap

Vi skal også legge merke til et annet uttrykk som brukes ofte i festkalen- derne i 3 og 4 Mos. Der understrekes
det gang på gang at Israel skal «kalle inn til hellige samlinger». De skal samle seg og hellighet skal stå i sentrum. Det å være hellig handler om å være satt til side og innviet til Gud. Det er noe som skal prege høytidene deres.

Vi forbinder kanskje ordet «hellig» med noe alvorstungt. Det er for så vidt riktig det, men vi skal merke oss at hellighet og glede går fint sammen. I 5 Mos 16 gjentas flere ganger uttrykket «du skal glede deg på denne høytiden» og «du skal glede deg for Herren din Guds ansikt». Det er en viktig oppfordring. Glede, musikk, god mat og fellesskap har en viktig plass i Israels høytider.

Under høytidene sang man fra Salmenes bok. Særlig Sal 113–118 og 146–150 er viktig. Disse salmene kalles «hallelujasalmene», fordi de alle inneholder ordet «halleluja» (= pris Herren).

I tillegg skal vi merke oss Sal 120–134, salmer ved «festreisene». Flere av festene (påske, pinse og løvhyttefesten) var pile- grimsfester. Det betyr at folk reiste til templet i Jerusalem for å feire (se 5 Mos 16,16). Dette er «festreisene». Dette ble også Jesus opplært til å gjøre, og når vi møter ham i templet som tolvåring, er det nettopp under påskefesten han er der (Luk 2,41).

Omsorg for andre

Et siste punkt jeg vil understreke er omsorgen for andre. Høytider får ofte fram omsorgen i folk. Det ser vi også i Norge.

Bare spør Frelsesarmeen som forrige jul samlet inn 32 millioner kroner i julegrytene. I festkalenderen i 5 Mos 16 er denne omsorgen sterkt framme. Slaver, levitter (eiendomsløse prester), innflyttere, farløse og enker skal inkluderes i feiringen. Dette var de svake i samfunnet, de som trengte hjelp for å klare seg. Israel skulle alltid ha omtanke for slike, men vi merker oss likevel at det er ekstra viktig å vise omtanke under høytidsfeiringen.

La oss huske på dette når vi feirer høytid. Vi skal gjøre det for Guds ansikt, i hellighet, glede og med omtanke for dem som har det vanskelig. Og så skal vi feire alt det gode Gud har gjort for oss.

Maleri: e Wedding at Cana, Paolo Veronese

Siste fra hver kategori