UP Tilbake
Banning

Banning

Har kristne lov til å banne?

Spørsmål og svar

Du kan sende inn spørsmål du lurer på til iTro på iTro@nlm.no

Denne saken ble publisert på iTros sider i Utsyn i desember 2014.

Dette er også et svar på spørsmålet «Sliter litt med venner som banner hele tiden. Har kristne lov til å banne? Står det noe i Bibelen om dette?», som nylig ble sendt til iTro. 

«Er banning en synd? Hvorfor er det så gale om kristne banner? Står det noe i Bibelen om det?»

Ordet «å banne» kommer av det å forbanne noe, eller å lyse noe i bann. Selve konseptet «banning» har dermed religiøse tilknytninger, og mange banneord har også sitt opphav i kristne ord og uttrykk, som «helvete», «fanden», «djevel», og ikke minst de mange variantene av Gud navn som ofte blir brukt når folk banner.

Det andre av De ti bud lyder slik: «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn.» (2 Mos 20:7) Så ja, banning kan være synd.

Å misbruke Guds navn er å spotte hans navn og den han er, noe som er en av de syndene som ble strengest straffet i Bibelen. Vi skal være varsomme med på påkalle både det ene eller det andre uten å mene noe med det. Jesus sier også noe om å sverge i Bibelen. Vi skal ikke sverge ved noe, sier han i Matteus 5:33-37. Besvergelser er også en vanlig del av det å banne, og det er noe Jesus selv sier «er av det onde».

Ikke-religiøs banning

Videre er det jo en lang og fantasifull rekke med ord og uttrykk som ikke har noe med kristendommen å gjøre, men som vi likevel regner som banning. Er det galt om kristne bruker slike ord? Det er kanskje ikke noen bibelske bud som direkte sier at slikt er galt, men Jesus poengterer at måten vi snakker på reflekterer hvordan vi er på innsiden.

«Det hjertet er fullt av, det sier munnen. Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd.» (Matteus 12:34-35)

Dette handler jo også i stor grad om høflighet og folkeskikk. Mange av de ikke-religiøse kraftuttrykkene er ment å være vulgære og støtende, og vil oppleves sårende og fornærmende å bli utsatt for, om man er kristen eller ikke.

Troppsjefen min da jeg var i militæret, som ikke var en kristen, bannet selv ikke og ville heller ikke at befalet han hadde kommandoen over skulle banne. Dette handlet om å møte folk med respekt, og å bli tatt alvorlig, sa han. Han mente at om man bannet for eksempel når man gav en ordre, var det respektløst ovenfor tilhørerne og undergravde ens egen myndighet.

Dette synes jeg er gode poenger. Og som kristne skulle vi jo streve etter å møte folk med respekt og å gjøre det vi kan for ikke å støte noen unødig og å fremstå som seriøse og troverdige. Vi ønsker jo tross alt å nå andre med det vi sier, da er det dumt å gjøre det ekstra vanskelig for oss ved måten vi snakker på.

Kappes om å hedre hverandre

For å oppsummere: Ja, banning vil veldig ofte være synd, og er det ikke direkte synd, er det ødeleggende for en selv og for andre om man banner. I stedet for å banne, skulle vi heller gjøre som Paulus sier, å avsky det onde, holde fast på det gode, være varmhjertet mot hverandre i broderkjærlighet, og kappes om å hedre hverandre! (Rom 12:9-10)

John Olav Selstø

Siste fra hver kategori