Denne saken handler om takknemlighet.

Jeg har utsatt og utsatt å skrive den.

Fordi jeg vet så inderlig godt at takknemlighet er en så sentral del av troen vår, at det er den responsen Gud fortjener for alt han har gjort for oss.

Jeg har hørt så utallige ganger at jeg burde være takknemlig. Og det tror jeg absolutt er sant.

Problemet er bare at det ikke går an å fake takknemlighet.

Det er milevis mellom takknemlighet i hodet og takknemlighet i hjertet. Og vi trenger Guds hjelp for at takknemligheten skal synke inn.

Tomme ord?

Bare tenk over ditt eget liv. Hvor mange ganger har du ikke sittet i kirka og tenkt: «Takk, Jesus. Hva skal jeg ha til middag?»

Det er så lett at takknemligheten vår bare blir tomme ord, et mantra vi gjentar. Noe vi sier fordi man skal det. Og det blir fort hyklersk.

Derfor har jeg ingen intensjon om å fortelle deg at du burde være takknemlig. Over at han som skapte deg også sendte sin sønn for å frelse deg og sone dommen på dine vegne.

For på ett eller annet tidspunkt har du nok skjønt det. Men jeg tror det krever en åpenbaring for å komme dit.

Trenger åpenbaring

Åpenbaring er et stort ord, men det handler om at Den hellige ånd viser oss hvem Jesus er og hva han har gjort for oss, på en måte som virkelig når inn til hjertet.

Du ser det ofte i nyfrelste, hvor takknemlige de er til Jesus, fordi de virkelig har skjønt det.

De fleste av oss har nok vært der innimellom, at Gud åpenbarer seg for oss på nye måter i forskjellige perioder.

Det er noe i oss mennesker som gjør at vi fort glemmer, at vi får kalde hjerter og blir utakknemlige.

Det gjorde han for israelsfolket også. Likevel er det tragisk hvor ofte israelittene glemte hva Gud hadde gjort for dem.

Det falt manna fra himmelen, og de klaget over at de ikke hadde kjøtt. Gud brøytet vei gjennom sivsjøen for dem, og ikke lenge etterpå danset de rundt en gullkalv.

Det er noe i oss mennesker som gjør at vi fort glemmer, at vi får kalde hjerter og blir utakknemlige. Vi trenger at Gud minner oss på hvem han er.

I nattverdskøen

Heldigvis så gjør Gud det. Ofte. Jeg har selv opplevd å få åpenbaringer innimellom. Det er som om noe sier klikk i hodet. Det stikker i hjertet (på en god måte), og jeg blir fylt av takknemlighet.

En gang det skjedde var da jeg skulle gå fram til nattverd. Kvelden før hadde jeg lest i herbreerne 9,11-10,18, som sammenlikner Jesus med alle ofringene israelsfolket måtte gjøre i templet. Det var kompliserte greier, masse dyr som måtte til og blodet fløt overalt.

Idet jeg gikk fram til nattverden slo det meg: Er det så enkelt? Stå i kø og få en brødbit dyppet i vin. Det er jo ingenting til sammenlikning.

Og grunnen er at Jesus har gjort sonofferet en gang for alle. Det er ferdig, fullbrakt, det er bare å ta imot.

Jeg har jo visst det hele tiden, men denne gangen slo det spesielt innover meg. Og jeg ble rørt til tårer.

Fra hodet til hjertet

Du har kanskje opplevd noe lignende selv. At Den hellige ånd rører ved hjertet ditt så sannheten om Jesus synker inn – fra hodet til hjertet ditt.

Vi trenger slike åpenbaringer jevnlig. Hvordan de kommer, aner jeg ikke. Jeg tror ikke vi gjør oss fortjent til det. Men vi kan be om å få dem.

Så jeg ber om at både du og jeg skal få det åpenbart for oss på nytt hva Jesus har gjort for oss.

Så vi virkelig kan kjenne på takknemligheten til Gud enda en gang.