UP Tilbake
Deprimert og dypt takknemlig!

Deprimert og dypt takknemlig!

– Depresjon og takknemlighet er noe av det mørkeste og lyseste jeg kjenner til.

Tema

Tema for iTro i november er «Trygg».

For to år siden fikk jeg gjøre det hjertet mitt lengtet etter og depresjonen fryktet mest av alt. Jeg gikk fra å kjempe sammen med depresjonen mot Gud, til å kjempe sammen med Gud mot depresjonen! Mulig tomme ord for deg – livsforvandlende for meg!

Endelig tok jeg et skikkelig oppgjør med Jesus om hvorvidt Han var til å stole på. For det var der problemet lå for meg. Jeg trodde ikke at Jesus var en god nok tilflukt når livet ble vanskelig.

Sammen med Gud

Det er ikke slik at jeg ble frisk fra depresjonen og aldri har det vondt lengre. Depresjonen er fremdeles noe som prøver å stjele håp og kjærlighet fra meg. Samtidig som all de gode dagene også er der. Dager der jeg ler fra hjertet så tårene spruter.

Likevel, jeg er totalt forandret.

Jeg er ikke lenger alene, jeg er nå «sammen med». Jeg, sammen med Han som har all makt i himmel og på jord, Gud.

Etter at jeg valgte å stole på Jesus ved å gi depresjonen min til Han, så er det endelig Han som bestemmer min verdi, mitt håp og min fremtid. Ja, endelig, kan jeg puste rolig i Hans løfte om at Han er en trofast tilflukt.

Dette gjør nå at selv den mørkeste natta blir overvunnet av takknemlighet!

Vennskap som peker på Jesus

Jeg har fått æren av å bli kjent med Alise (t.h. i bildet). Hun ba Gud om å vise henne hvem hun skulle være der for fremover. Heldigvis var det meg!

I tillegg til å være et tydelig forbilde for meg når det kommer til kjærlighet og tilgivelse, så har hun gitt meg det beste hun har, nemlig Jesus.

«Har du snakka med Gud om det?» er ofte Alises første spørsmål.

Jeg var vant til å kjempe imot Gud når jeg var deprimert, så jeg var svært motvillig i starten. Etter hvert skjønte jeg at spørsmålet var et tegn på ekte omsorg. Det var den utfordringen jeg trengte for å la Gud kjempe for meg.

Erstatter løgn med sannhet

Depresjonen bar med seg løgner som gjorde at jeg var overbevist om at jeg ikke var verdt noe, ikke fikk til noe og at alt var helt håpløst.

Alise aksepterte ikke at depresjonen skulle holde meg fanget i offerrollen. Sannheten om meg skulle frem!

«Du er Guds høyt elska datter, verdifull og dyrebar!»

«Gud holder hånden din, vær modig og sterk i Han – Han slipper deg aldri!»

«Se jeg gjør noe nytt! Nå spirer det fram, kan du ikke merke det?” (Jes 43:19)

Disse linjene er nå, sammen med flere andre, daglige tanker hos meg. Tanker som gjør at jeg kan smile et ekte smil midt i mørket, fordi jeg vet at jeg blir båret av Gud.

Klamrer meg til løftene

Relasjonen satte et ekstra kick i min relasjon til Gud. Han den kjæreste jeg har. Han øser ut nåde, forteller meg hvem jeg er og gir meg fred når det ikke er like kult å være til.

Det er overveldende å vite at de dagene hjertet mitt er utslitt, da kan jeg lene hodet mitt på skulderen til ei søster som tror sammen med meg – og ikke minst på meg!

Så, om det tar flere år før jeg klarer å embrace livet fullt ut, vil jeg fortsette å modig klamre meg til løftene. Og lengte etter dagen da det er min tur til å gi Guds omsorg videre.

I mellomtiden er jeg viss på at Gud holder meg trygg, former et stadig stødigere håp og styrker min evne til å se alt det vakre Han har skapt!

Wow, så takknemlig jeg er!

Torgeir Henden

Du vil kanskje også like:

Siste fra hver kategori