UP Tilbake
Tror på mening

Tror på mening

Kristin ble deprimert av alltid å skulle prestere.

– Jeg har vært veldig engasjert i mange ting, forteller Kristin Aamodtmens vi sitter i en peisestue på Kvitsund Gymnas. I helgen er det Vision og Kristin er med som taler. Vi snakker om hvordan det er å være ung kristen jente, det er stort sett Kristin som står for pratingen. Hun er god på det, prate med og til folk.
– Jeg har reist mye og holdt mange andakter. I fjor var jeg ungdomsarbeider på Verningen bedehus, med i Team Get Focused samtidig som jeg gikk TT-linja på Bibelskolen i Grimstad. Etter hvert ble identiteten min knyttet til det jeg gjorde. Det ble slitsomt og alltid skulle være noe og få til noe. Jeg ble sliten, veldig sliten. Til slutt begynte jeg å lure på hvorfor jeg gidder det her, hvorfor være en kristen?

– Da det skjedde orket jeg ikke være med på så mange møter, for alt handlet om å gjøre.

– Da det skjedde orket jeg ikke være med på så mange møter, for alt handlet om å gjøre. Jeg skulle liksom leve opp til noe, forklarer Kristin. – Jeg begynte etter hvert å lure på hvorfor jeg var her på jorda, og hvem jeg er? Jeg ba uten å få svar, i stedet opplevdes alt enda mørkere. Gud svarte ikke, gjentar Kristin mens hun ser lenge på meg.
I dette, som Kristin selv kaller et mørke, dukket hjelpen opp fra uventet hold.
– Vi satt på kafé, en ikke-kristen venninne og jeg. Også hun hadde slitt med depresjon, så jeg spurte hvordan hun hadde kommet seg ut av det?
Venninnen fortalte at drømmene for framtiden hadde hjulpet henne ut av depresjonen. Tanken på at hun en dag skulle få en familie, hus, hytte, og jobb gav venninnen livsgnisten tilbake. Kristin satt og lyttet til sin venninne og tenkte at dette ikke var nok for henne.
– For meg holder det ikke med et fint liv fram til jeg blir 80 år, avslører Kristin. – Da ble det stort for meg at noen har skapt meg, at noen har en mening med at jeg er her. Og jeg kan ikke se at det kan være noen andre enn Gud, sier hun og smiler et litt alvorlig smil.

quot;Det ble stort å tilhøre noen.

– Etter hvert gikk jeg fra å tenke på Gud som skaper til å se på ham som Far. Det har tatt tid, måneder, men sakte satte noe seg dypt inne i meg. Det å være en kristen ble noe veldig, veldig stort. Det ble stort å tilhøre noen.
Erfaringene Kristin gjorde sist vinter deler hun nå med andre. På Vision holder hun andakt og seminar, men aller helst ville hun delt på en annen måte.
– Vision er spennende, men det er begrenset hvor mye jeg kan si når jeg står på en scene. I alle fall når det handler om å dele liv.
– Hva mener du med å dele liv?
– Det handler om å følge hverandre opp, forklarer hun. – Jeg er blant annet med i en jentegruppe hvor vi snakker åpent om hvordan ting virkelig er, hvordan det er å være kristen i hverdagen. Vi deler tanker og ber sammen. Det handler om å takle det å leve, sier Kristin før hun kommer med en oppfordring om å snakke med noen om de tunge tankene for det finnes mening.

Foto: Maria Celine Kolberg

 

Mitt vitnesbyrd er spalten hvor ulike mennesker får fortelle om sitt forhold til Jesus, til glede og oppbyggelse for alle oss som leser iTro.

Har du et vitnesbyrd du vil dele med andre? Ta gjerne kontakt påiTro@nlm.no

Siste fra hver kategori