Denne artikkelen finnes også i en lengre utdypende versjon. Ønsker du å lese den, trykk HER. 

«Jeg skulle ønske dere kunne tåle litt galskap fra meg», siterer Paulus i 2. Korinterbrev 11.

Med andre ord er de påfølgende versene en litt spesiell tekst, hvor vi også leser om det spesielle begrepet «superapostel». Et ord som minner litt om ordet «superkristen» (et ord som vi derimot ikke finner i Bibelen).

Men hvem var disse superapostlene?

Vranglære og forsvarstale

Utgangspunktet for at Paulus tar opp dette med superapostlene er todelt. For det første er han redd for at korinternes tanker skal bli ført på avveier og bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus.

Det virker som at menigheten tåler svært godt at noen forkynner en annen Jesus enn tidligere forkynt, får en annen ånd enn de allerede har fått eller et annet evangelium enn de hadde tatt imot.

For det andre har Paulus fått en del beskyldninger fra disse superapostlene han trenger å forsvare og forklare.

Han skriver i 2. Kor 11,5-6: «Jeg mener at jeg ikke står noe tilbake for disse superapostlene. Om jeg er ulærd i talekunst, er jeg ikke uten kunnskap, og den har jeg alltid og i alle spørsmål lagt fram for dere.»

Superapostlene var trolig dyktigere i gresk og mer velformulerte formidlere enn Paulus. De så på seg selv som verdige apostler, men satte spørsmålstegn ved Paulus som apostel.

For hvordan kunne en apostel gå gjennom så mange lidelser som Paulus? De mente også at Paulus virket sterk og myndig i brevene han skrev, men svak og lite å bry seg om da han møtte opp i egen person.

Supre etter verdens standarder

Paulus manglet alle ytre tegn på suksess og velsignelse. Han var ydmyk, sjenert, fysisk forfulgt, selvforsørgende, ubegavet og fysisk svak. Superapostlene var motsetningen. De var modige, talentfulle, respektert, friske og tok gjerne imot penger fra menigheten.

Det betyr at Paulus ikke mener at disse apostlene faktisk er så supre, men bruker uttrykket sarkastisk for å beskrive hvordan de fremstår i egen kraft. Disse er bare supre etter verdens standarder. Ikke nødvendigvis etter Guds standard.

Paulus var ulærd i talekunst, men forkynte likevel evangeliet.

Les 2. Kor 11,13-15 (hold musepekeren over)

Selv om disse apostlene virket ut som flotte folk, tjenere for rettferdighet og med forkynnelse som hørtes veldig «kristent» ut, var de falske apostler. De var mer opptatt av sin egen ære enn å ære Gud.

Stolt av sine svakheter

Istedenfor at Paulus ville skryte over sin suksess, lister han opp alle sine svakheter og nederlag. For hvis han skulle være stolt av noe, så skulle det være av sine svakheter.

Hva med deg? Er du stolt over dine svakheter? Da får Kristi kraft ta bolig i deg!

Er du fylt av glede når du blir mishandlet, er i nød, forfølgelse eller i angst? Nettopp da er du sterk!

De fleste av oss vil lett svare nei på disse spørsmålene, fordi vi ønsker å lykkes etter verdens standard. Dermed kan vi be Gud om å vise oss hans nåde i praksis! Må han hjelpe oss å se at i vår egen svakhet blir Gud stor.

For når vi er skrøpelige i egen kraft, får Kristi kraft skinne gjennom!

Paulus ønsket å leve på den måten, fordi Jesus lærte oss å leve slik og ga oss et forbilde til etterfølgelse.

Jesus ydmyket seg også da han vasket disiplenes føtter. Han underviste blant annet at den som vil bli størst, skal være som en slave. Og at den som mister sitt liv for Jesu skyld, skal finne det.

Ønsker du å lese mer, finner du en lengre versjon av artikkelen HER.