Vi i iTro er ikke kultur-purister. Det har du sikkert merket. Vi går for eksempel ikke av veien for å prate om tv-serier og filmer som ikke er kristne, og slettes ikke alltid i et negativt lys.

For vi lever i et moderne, kultur- og livssyns-pluralistisk samfunn. Det betyr flere ting, blant annet at vi ikke skal lukke øynene overfor verden rundt oss og isolere oss fra samfunnet, men tvert imot være bevisste på det som er en stor del av livene til de vi omgås. Men det betyr også at vi skal være åpne for at verdslig kultur kan ha noe å gi oss.

Derfor skriver vi, i likhet med blant annet Damaris, for eksempel av og til om populære tv-serier som går på norsk tv og som mange av våre lesere sannsynligvis følger med på – vi har for eksempel skrevet om både Gossip Girl og Pretty Little Liars den siste tiden.

Gode innfallsporter til å snakke om tro

Slike serier, for ikke å snakke om mange av filmene som går på norske kinoer, og også mye av musikken vi har lett tilgjengelig, har ofte momenter som ikke passer inn i et kristent verdensbilde eller verdisyn, men kan også ha mye godt å si oss om mellommenneskelige relasjoner, selvbilde og verdier. Samtidig kan de være gode innfallsporter til å snakke om tro med menneskene rundt oss.

Og alt dette er viktig og bra.

Men Paulus sa noe klokt en gang. ”For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake.” (1. Kor. 9,22). I flere kapitler i dette brevet snakker Paulus om at vi har frihet i Kristus. ”Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp,” sier han i det neste kapitlet (10,22).

Mye av det han sier handler om at de som er sterke i troen skal ta hensyn til de svake. Men samtidig sier han dermed også at kristne er på forskjellige stadier i troslivet og har forskjellige utfordringer de kjemper med. Og om man tenker seg litt om må jo den logiske konklusjonen også bli at man må ta hensyn til sine egne svakheter.

Vi i iTro er opptatt av å ikke svartmale populærkulturen vi alle møter på til daglig. Men samtidig er det viktig å huske på at det faktisk er snakk om noe med potensielt stor makt og innflytelse over oss, ikke minst når det gjelder underbevisstheten vår. Det du tror bare er underholdning, kan likevel bidra til at du lettere gir etter for fristelser du burde stå imot. Ikke alt, kanskje, men noen ting.

Viktig å våge å konfrontere seg selv

Og slike ting er helt individuelt. Det er jo nettopp det Paulus snakker om i 1. Korinterbrev. Derfor er det viktig å våge å konfrontere seg selv, være ærlig med seg selv, og faktisk være sterk nok til å ta avgjørelsen om å kutte ut noe du innerst inne vet du kanskje ikke burde se eller høre på. Du har kanskje ikke lyst, men vet du med deg selv at du burde likevel, er jo den ulysten faktisk bare enda et tegn på den makten underholdningen har over deg.

Så hva fyller du deg med? Kanskje du skal stille deg selv det spørsmålet – helt alvorlig? Vold er ikke bra, men noen takler å se små doser av det bedre enn andre. Enkelte sliter mer med seksuelle fristelser enn andre – ser du for mye sex på tv? Eller hva handler låtene til favorittartisten din om?

Vi kristne skal ikke isolere oss fra samfunnet. Og det inkluderer populærkulturen. Men vi skal være forsiktige, for det er mye bedre å kjede seg litt enn å utsette seg for fristelser. Hva fyller du deg med?