UP Tilbake
6 tegn på at du er avhengig av TV-serier

6 tegn på at du er avhengig av TV-serier

- Vi er konstant påkobla, skriver Karl Johan Kjøde om våre TV-serievaner.

Kommentar

Karl Johan Kjøde fra Laget er fast kommentator i iTro. I tillegg driver han en blogg om kristen tro.

Rundt nyttår pleier nettavisene å gå amok med lister. Alt fra det foregående året skal rangeres mens  journalister, bloggere og rikssynsere konkurrerer om å treffe med de mest presise spådommene for året som kommer.

En av artiklene jeg bare måtte få med meg var artikkelen om ”10 serier du bare må se i 2016”. Jeg er nemlig stor fan av TV-serier. Jeg fryder meg over at det lages stadig flere og bedre produksjoner som er fullt på høyde med spillefilmer. Ikke minst har kvaliteten på skuespillerne hevet seg betraktelig fra den gang MacGyver var superstjerne, noe som har gitt Emmy status på linje med Oscar. TV-serier er den nye filmen.

Mye av æren for den hurtige utviklingen må tilskrives strømmetjenster, for eksempel Netflix som ble lansert i Norge på senhøsten 2012. Det nå allestedsnærværende internettet gir muligheter som man for få år siden bare kunne drømme om og hele sesonger av de nyeste seriene såvel som klassikerne kan sees når som helst, hvor som helst.

Nå behøver du ikke lenger vente til torsdag kl 21:30 for å få med deg fortsettelsen, hele sesongen kan nemlig gjøres unna på en kveld eller to. Skikkelig digg, deilig avkobling.

Supertilgjengelige serier

Medietilsynet har i en årrekke kartlagt unge menneskers bruksmønster av ulike medier. Du blir sannsynligvis ikke overrasket over å høre at internett er det mediet norske ungdommer bruker mest tid på, i gjennomstnitt 2,5 timer per dag av de tett oppunder 7 timene norske ungdommer tilbringer i mediesfæren daglig.

Jeg mistenker at serier om kort tid vil trone på topp av denne statistikken, som en slags hybrid mellom TV, film, internett, på alt fra mobile plattformer til svære hjemmekinoanlegg.

Hvorfor? Fordi det er supertilgjenglig og fordi det tilbyr en forlokkende pause fra det moderne menneskes hektiske påkoblethet – samtidig etterlater det oss ikke til den farlige stillheten som blottlegger kaoset av tanker og følelser som svirrer rundt inni oss. Avkoblet – men likevel påkoblet.

Konstant påkobla

Flere fagfolk, blant annet samfunnsprofessor Jan Erik Karlsen ved Universitetet i Stavanger, hevder at vi lever i et avhengighetssamfunn. Vi er alle junkier og et av de typiske trekkene ved junkier er at hjernen aldri hviler, forteller han i en artikkel i Morgenbladet. (nr. 51/2015)

Vi er konstant påkobla. Også når vi tror vi ”kobler av” med et seriemaraton etter en lang uke. Vi er påkobla den konstante strømmen av informasjon, budskap og historier som fortelles.

Et annet trekk ved junkier er at de søker bedøvelse fra den sviende følelsen av ensomhet, denne moderne epidemien, som det ofte beskrives. Ironisk nok kan den samme epoken som gav grobunn for de sosiale mediene også bli husket som tiden da de sosiale, mellommennskelige relasjonene sviktet mer enn noensinne.

6 kjennetegn på avhengighet

Men nå skal ikke dette handle om sosiale medier, men TV-serier. Jeg tror at seriavkobling er et uttrykk for det moderne menneskets lengsel etter bedøvelse og i motsetning til junkiene, i ordets vanligste forstand, som ruser seg på kjemiske stoffer, så gjør vi andre det med shopping, trening, jobb, diett, internett, og serier.

Disse kalles myke avhengigheter. Går du til en lege vil du ikke få noen diagnose, men det er bred enighet fagfolk imellom om at følgende 6 trekk kjennetegner all avhengighetsadferd – de harde såvel som de myke:

  1. Dominans : Du tenker mye på og planlegger bruk av X.
  2. Toleranse: Du føler et behov for å bruke X mer enn du hadde planlagt.
  3. Humørendring: Du går til X for å glemme personlige problemer – du kjenner det hjelper for å redusere følelser som skyld, angst, hjelpesløshet, ensomhet og depresjon.
  4. Tilbakefall: Du har forsøkt å kutte ned på X uten å lykkes. Eller andre har oppfordret deg til å kutte ned, uten at du har hørt på dem.
  5. Abstinens: Du blir stresset dersom du blir forhindret fra å bruke X.
  6. Konflikt: Du lurer på om X har en negativ effekt på din jobb/studier/sosiale liv osv. (Kilde: Morgenbladet nr. 51/2015)

Gjenkjenner du noen av tegnene? Om du bytter ut X med TV-serier, gir ett eller flere av punktene en beskrivelse av hvordan du føler det?

Forsterker problemet

En ungdom delte sin fortvilede situasjon på et nettforum, ”Dette gjør også at jeg blir litt smådeprimert spesielt etter en helg da jeg kan ha sittet å sett på tv hele dagen… Hvordan kan jeg få en slutt på avhengigheten, vil ikke våkne opp om noen år å innse at jeg har brukt halve livet mitt på å stirre inn i en skjerm!”

Det er to ting som hopper ut av teksten når jeg leser sitatet. Det ene er den opplevde og reelle meningsløsheten ved å sitte og glo – når man i stedet kunne brukt tiden på noe virkelig meningsfullt. Det andre er den tilsynelatende grenseløsheten som muliggjør livsstilen.

For å ta det siste først: ingen har godt av grenseløshet – sett grenser! Til det første, ja så er det verdt å spørre seg selv, hva er et meningsfullt liv?

Noen mener jo at alt er meningsløst, sa da blir det meningsløst å snakke om mening i det hele tatt. Bibelen derimot vitner om en meningsfull virkelighet, hvor forhold til Gud og hverandre representerer det mest meningsfulle vi kan gjøre. Elske Gud og elsk hverandre som oss selv.

Så dersom kristen  tro er sann, så er det ikke vanskelig å konkludere med at serieavhengighet og andre avhengigheter simpelthen er meningsløse. De fremstår som en løsning på problemet, men ender i virkeligheten opp med å forsterke det.

Prøv å kjede deg litt

Så hva kan vi gjøre? Vi trenger mer dødtid, sier forfatteren Magnus Malm i et intervju med magasinet Strek:

”Dødtiden er en viktig del av et menneskes liv, for det er der vi får kontakt med Gud og oss selv. Så lenge vi mates med signaler utenfra, vil vi velge dem, framfor signalene innenfra. Kjedsomheten er viktig for å utvikle et barns fantasi og ideer. Det er det samme med voksne; når jeg ikke får løsningene servert, utvikler jeg meg selv. Når mitt mentale rom ikke innredes av andre, kan jeg innrede det selv. Uten dødtid og kjedsomhet blir det ikke tid – verken til refleksjon eller nye tanker. Og enda verre, det blir ikke tid, eller ro, til bønn.” (Strek nr. 04/2015)

Godt sagt sier jeg. Prøv å kjede deg litt i tiden fremover. Det er fastetid i kirkeåret, kanskje kan du benytte den til oppgjør og en ny start.

Mary Schultze

Siste fra hver kategori