Hva er greia med Israelsfolket?

Hva er greia med Israelsfolket?

Store deler av Bibelen handler om Israelsfolket sin historie. Likevel er Israel en del av den store fortellingen som vi kanskje kan glemme litt. Hvorfor er det egentlig så mye fokus på dette folket i Bibelen?

Tema

Tema for iTro i mars er; «Den store fortellingen»

Knut Kåre er teolog, høyskolelektor og bibelskolelærer på Fjellhaug.

Ofte kaller vi Israelsfolket for Guds demonstrasjonsfolk. Med det mener vi at dette folkets historie også lærer oss noe viktig om Gud, Herren omtaler jo seg selv som Israels Gud i Bibelen. Hvorfor gjør Gud dette? Hva kan vi lære av Israelsfolkets historie, slik vi møter det i Det gamle testamentet (GT)?

Overnaturlig opprinnelse

Det første vi skal merke oss er at Israel oppstår på en helt usannsynlig måte. I 1 Mos 11 leser vi en liste over folkeslagene som oppstår etter syndfloden, av Noahs sønner. Alle disse folkene oppstår på vanlig måte, det vil si gjennom stamfedre som blir født på vanlig måte. Unntaket er Israel. For historien om han som skulle bli opphavsmann til dette folket stopper egentlig i 1 Mos 11:29-30:

Abram og Nahor tok seg koner. Abrams kone het Sarai. Nahors kone het Milka og var datter av Haran, far til Milka og Jiska.  Sarai var barnløs, hun kunne ikke få barn. (1 Mos 11:29-30)

Sarai var barnløs. Slik stanser egentlig slektslinjen. Men så skjer underet. Gud, han som skapte himmel og jord ved sitt ord, griper inn i livet til Abraham og Sarai og gir dem et løfte. «Jeg vil gjøre deg til et stort folk» (1 Mos 12:2). Abraham er 75 og Sarai 65. Og for at det skal bli helt åpenbart at dette er en overnaturlig fødsel, lar Gud det gå ytterligere 25 år før barnet, Isak, blir født.

Israelsfolkets opprinnelse kan også være et bilde på Guds folks opprinnelse til alle tider. Det skjer på overnaturlig vis, ved et under og på Guds løfte.

Guds redskap til frelse

I tillegg til at Abraham får løfte om å bli til et stort folk, får han også et løfte om å bli til velsignelse for folkeslagene. I Gal 3:8 sier apostelen Paulus om dette:

Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes. (Gal 3:8)

I fortsettelsen i samme kapittel understreker Paulus at Jesus er den endelige oppfyllelsen av løftet Gud gav til Abraham og Israelsfolket. Frelsen kommer fra dette folket (Joh 4:22). Slik får Israel bli Guds redskap til frelse. I dette folket realiseres Guds frelsesplan.

Bibelen løfter også fram viktige personer og ordninger i Israel som forbilder på Guds frelse. Israels konge blir et forbilde på Messias og Jesus blir selve oppfyllelsen på de løftene som ble talt til Israels konge i Det gamle testamentet (2 Sam 7:13). Det samme gjelder med hele det religiøse systemet i Israel, både ofringer og prester. Alt dette blir oppfylt i Jesus (Heb 10:10-12).

Et vitne for folkeslagene

En annen side ved Israels rolle overfor resten av verden er at folkeslagene blir øyenvitner til Israels liv og historie. På den måten lærer de Israels Gud å kjenne. Gjennom Det gamle testamentet blir folkeslagene stående å se på hvordan Gud både frelser og dømmer Israel. Israels historie blir dermed både til advarsel og til lærdom:

Det som hendte med dem, skulle være til advarsel. Det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet. (1 Kor 10:11)

I Det nye testamentet blir den kristne menigheten gitt det samme kallet som Israel fikk i GT, nemlig å være et kongerike av prester og forkynnere av Guds storverk (1 Pet 2:9). Vi er verdens lys og vi er kalt å være vitner for verden. Vi er Kristi sendebrev, lest av alle (1 Kor 3:2).

Lære mer?

Dersom du vil lære mer om Israelsfolket, er Det gamle testamentet stedet å gå. Her kan du lese om dets liv og historie med Gud – i gode og onde tider.

Tema

Tema for iTro i mars er; «Den store fortellingen»

Knut Kåre er teolog, høyskolelektor og bibelskolelærer på Fjellhaug.