3 favorittpersoner i Bibelen
En helt vanlig mann med kone og barn, den nest mektigste mannen i Egypt og en tjener ved kongens hoff. Her er iTro-redaksjonens favorittpersoner i Bibelen.
27. mars 2015
Bibelen nevner ca 1700 personer med navn, så det å velge ut én favoritt i dette mylderet kan være vanskelig. Vi i iTro-redaksjonen har likevel gjort et forsøk.
Kristin – Simon Peter, Kefas – klippen.
Peter var en helt vanlig mann med kone og barn. Han var ofte en mann fylt av usikkerhet. Han var impulsiv, rappkjefta, men også godhjerta og hengiven.
Nils Kåre – Josef – «The man in the plan»
Det er flere personer som heter Josef i Bibelen, men Josef som vi kan lese om i slutten av 1 Mosebok er en av mine favorittpersoner.
Han levde et dramatisk liv. Han var den bortskjemte sønnen som ble solgt som slave av brødrene sine, han havnet i fengsel i Egypt, han tydet Faraos drømmer og ble Egypts nest mektigste mann, han reddet mange fra hungersnød, han lurer brødrene sine, før han tilgir dem, og redder også dem fra hungersnøden. For å nevne noen momenter fra det dramatiske livet hans.
Josefs liv er preget av vanvittige nedturer og vanvittige oppturer. Gud snur det elendige til noe positivt, og er hele tiden til stede i Josefs liv, også gjennom nedturene. Og ser man i tillegg ser etter likhetstrekk mellom Josef og Jesus kan man få noen spennende overraskelser, selv om Josef selvsagt aldri blir mer enn en skygge av Jesus.
Det er blitt sagt at å lese historien om Josef i 1 Mos 37 og 39-50 er som å lese en novelle, og det kan absolutt anbefales å lese denne historien nå i påsken, siden den viser hvordan Israelsfolket havnet i Egypt, 400 år før Moses og den dramatiske utgangen fra landet.
John Olav – Daniel – en mann av integritet
Daniel er en mann som fascinerer meg. Helt fra han kom inn som tjener ved kongens slott, 14-15 år gammel, var han en man av integritet – da han ikke ville gjøre seg uren ved å spise maten og vinen ved kongens bord. Han får syner og evne til å tyde kongens drømmer av Gud, men han tar ingen ære for det selv, han gir æren til Gud. Selv når budskapet i tydningen er uhyggelig å meddele, lar han seg ikke rokke, han forteller likevel.
Og det som kanskje treffer meg mest er at han står urokkelig fast ved bønnen, relasjonen til Gud forandres ikke av omstendighetene. Selv når forbudet mot bønn til noen andre enn kongen blir utstedt, står Daniel fast ved sin rutine med bønn tre ganger om dagen. Ingenting stopper ham, selv om konsekvensen blir et besøk i løvehulen. Ved å stå fast ved sin tro bevarer han ikke bare sin relasjon til Gud, men han er også et vitne for dem rundt ham.
