Vi trenger ikke reise langt for å møte kristne menigheter som er ulike i uttrykk og tradisjon. Selv om det som forkynnes har et felles utgangspunkt i Jesu liv på jorden, og troen på en treenig Gud, vil vi ofte møte ulike meninger om troen, musikktradisjoner og uttrykksform.

Hvordan skal vi forholde oss til dette?

Tenk gjennom hva du synger

I lovsangen møter vi et budskap gjennom tekst og melodi. Musikk er en god måte å huske innhold på, der vi gjentar setninger med egen stemme.

Samtidig vil vi gjennom musikken bli formet av innholdet og det vi tar til oss. Å bli formet av det vi tar til oss blir understreket i Lukas 6,45:

«Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd. For det hjertet er fullt av, det sier munnen.»

Det vi fyller kroppen og sinn med, vil over tid renne ut i handling og tale. Det er ikke likegyldig hva vi tar inn.

«Den som får opplæring i Ordet, skal dele alt godt med sin lærer. Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.» Galaterne 6,6-7

Derfor, når vi synger i menigheten, skal vi tenke over hva sangen inneholder, og grunne over teksten. Da vil du huske det du synger, og formes av det om du vil eller ikke.

Ofte kan både fornuft og følelser gå hand i hånd, og et møte med Gud kan vekke både følelser og logisk sans.

Når musikken vekker følelser

Vi er mennesker som er bygget opp med en hjerne der både fornuft og følelser stikker dypt. Ofte kan både fornuft og følelser gå hand i hånd, og et møte med Gud kan vekke både følelser og logisk sans.

I Jesaja 6,1-12 møter profeten Gud, og blir fylt med redsel over Guds hellighet. Gjennom møtet med Gud reagerer og tenker Jesaja ut fra sine følelser, og det han har lært i livet om Gud gjennom det rasjonelle. Følelsene har en naturlig plass i et møte med Gud.

Gud møter oss også i det konkrete og dagligdagse, og å tro at vi ikke kan møte Gud noe annet sted enn i lovsang og overnaturlige settinger blir en farlig grøft.

Da gjør vi Gud liten, siden vi ikke forventer at Gud kan møte oss andre steder enn i lovsangen og den gode stemningen på møtet. Tror vi på en allmektig Gud, må vi også tro at han kan møte oss andre steder enn i det som vekker sterke følelser.

Dette fikk Elia erfare i 1. Kongebok 19. Etter å ha gått opp på fjellet Horeb for å møte Herren, var det ikke i de store synlige ting han møtte Herrens åsyn, men i stillheten.

I stillheten hvisket Herren til Elia, og ikke gjennom mektige gjerninger og lyn fra himmelen.

Tror vi på en allmektig Gud, må vi også tro at han kan møte oss andre steder enn i det som vekker sterke følelser.

Mange ønsker gjerne å møte noe ekstraordinært når en søker Gud, men husk at Gud åpenbarer seg ved sin kjærlighet på korset.

Når fariseerne møter Jesus og ber han å vise dem et tegn, svarer han dem med å sikte til sin fremtidige oppstandelse (Matt 12, 38-39).

Døden og oppstandelsen er det som gjør at vi kan møte Gud, ikke følelser og opplevelser i musikk og stemning, selv om musikk og god stemning ikke trenger å være farlig i seg selv.

Lovsang er mer en gode melodier og et instrument

Lovsang skal forkynne til oss om Gud, og fortelle sannheten om Gud og oss selv. Derfor er det også et poeng at lovsang ikke skal være en konsert, men en ærlig takk og bønn til Gud midt i vanskelige eller gode tider i livet.

Leser en for eksempel Klagesangene i Bibelen, så rettes alltid klagene til en lovprisning til Herren. Sangen som handlet om deres egne problem ble vendt til Gud, og sangen ble til mer enn musikk.

Det ble en bønn og en bekjennelse med munnen hvor en vender seg til Skaperen. Derfor er lovsang mer enn musikk. Det blir en bekjennelse av at Gud er Herre – en bønn, og en takk til Gud.

Lovsang skal ikke være en konsert, men en ærlig takk og bønn til Gud midt i vanskelige eller gode tider i livet.

Sann åndelighet i hverdag og musikk

Sann åndelighet forutsetter et genuint ønske om å møte Gud, der vi ikke bare leter etter noe overnaturlig, men aller mest et møte med Gud i det daglige, ja endatil i det som er vondt.

Sann åndelighet setter også søkelys på den korsfestede Jesus, snarere enn på oss selv. Det handler ikke om oss, men om Gud. Det handler ikke om hva vi gjør ved hjelp av Gud, men hva Gud gjør i oss.

For å eksemplifisere: Gjennom hele det gamle og nye testamentet er det Gud som griper inn i menneskers tilværelse.

Gud leder Israel, og Gud kommer ned i en liten krybbe for oss. Gud leder oss ved sin Hellige Ånd.

Derfor; i lovsang må en ikke tenke seg at det er vi som skal trekke Gud ned i rommet når vi spiller musikk. Det er Gud selv som viser seg for oss frivillig og på hans premisser, i vår takk og bønn til han.

Til slutt

Til slutt er det viktig å si at vi ikke må bli kritiske til alt. Ikke bli «politi» når du lytter til melodi. Ta alt i beste mening i et møte der en ønsker å lære.

Ingen har et svar på alt, og vi trenger en sann ydmykhet i møte med det som kan virke nytt og fremmed. Samtidig skal vi ikke bli naive og godtroende og tenker at alt som vi møter er godt.

Ikke bli «politi» når du lytter til melodi.

Husk Jesu ord: «Jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldige som duer!» (Matteus 10:16).

I et samfunn med mange menigheter og meninger skal vi være våkne i lovsangen, og la sangen bli rettet mot det som faktisk er hovedsaken.

Det er den korsfestede og oppstandne Herren Jesus som både skapte og frelste meg og deg.