Helt ærlig. Noe av det kjedeligste jeg vet er oppvask. Det er ikke innbydende, og det er mye mer fristende å gå rett fra bordet etter man er ferdigspist.

Jeg har ofte prøvd å sluntre unna denne oppgaven, og resultatet er ofte at oppvasken på en eller annen «magisk måte» er tatt. Av mamma eller pappa.

Hvorfor skal jeg bry meg om den, jeg skal jo følge Jesus! Er ikke oppvask uviktig når mennesker ikke har hørt evangeliet?

Å hjelpe mamma og pappa med husarbeid kan i den sammenheng virke litt meningsløst. Det er mye viktigere å hjelpe alle andre. Eller?

Hør på mamma og pappa

Det er mye visdom i Bibelen om at det er lurt å høre på foreldrene våre:

Lytt, min sønn, til din fars formaning, forkast ikke rettledning fra din mor!
Ordspråkene 1,8

Hør på din far, som ga deg livet, se ikke ned på din gamle mor!
Ordspråkene 23,22

En klok sønn er til glede for sin far, en tåpelig mann forakter sin mor.
Ordspråkene 15,20

Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i alt, det er til glede i Herren.
Kolosserne 3,20

Selv om det kan være frustrerende når mamma og pappa retter på oss, eller ber oss om hjelp, så skal vi faktisk høre på dem.

Å hedre sin far og sin mor

I det fjerde av de ti bud står det at vi skal hedre vår far og vår mor. I motsetning til mange av de andre budene som handler om å IKKE gjøre noe, handler dette budet om noe man skal. Vi SKAL hedre vår far og vår mor.

Du skal hedre din far og din mor, så du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg.

Å hedre våre foreldre handler naturligvis om mye mer enn å ta oppvasken. Den tror jeg du er med på. Vi kan ære, tjene, lyde, akte og elske foreldrene våre på ulike måter.

Dette er et bud Jesus tar på alvor. I Markus 7,10-13 leser vi om når Jesus irettesetter fariseerne. Han forteller dem hvordan de har satt det fjerde budet ut av kraft:

«For Moses sa ´Hedre din far og din mor´ og ´den som bruker onde ord mot din far og din mor skal dø´. Men dere godkjenner likevel at noen sier til sin far eller mor: ´Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en korban´ – det betyr en gave til tempelet. Da hindrer dere ham i å gjøre noe for far eller mor. Slik setter dere Guds ord ut av kraft av hensyn til den overlevering dere har mottatt og gitt videre.»

Jeg må være ærlig å si at jeg kjenner meg litt igjen. Jeg kan tenkte at det er viktigere å gi til kirken og misjonen, og tjene alle andre. Så glemmer jeg iblant min egen familie.

Når jeg kommer hjem så kobler jeg ofte helt ut alle forpliktelser og tar alt som en selvfølge. Jeg er dårlig på å ta initiativ til å hedre far og mor i hjemmet.

Noen ganger har jeg til og med tenkt at det er en kristen ting å gjøre også. Der blir jeg sterkt rettledet av Paulus sine ord til enkene i menigheten, som jeg tror kan gjelde oss alle:

En som ikke har omsorg for sine nærmeste og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.
1.Timoteus 5,8

Å forlate sin far og sin mor

På den andre siden er det noen sammenhenger hvor Jesus sier vi skal forlate våre foreldre. Når både Jesus og Paulus snakker om ekteskap, siterer de skapelsesberetningen om at mannen skal forlate sin far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.

Men dette gjelder ikke bare for de som er gift. Dette er også relevant når Jesus snakker om hva det vil si å følge ham. Jesus er radikal:

Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, høyere enn sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.
Lukas 14,26

Jesus sier også at ingen kan være en disippel uten å gi avkall på alt han eier. Å tjene Jesus innebærer å ha han på førsteplass i livet, og gi avkall på andre ting.

Lydighet mot foreldre må altså ikke gå på bekostning av lydighet mot Gud. Selv om familie er noe godt, vet Jesus at familie, på samme måte som tingene vi eier, kan ta fokuset vårt vekk fra Gud.

Jesus om sin egen familie

Men hva med Jesus selv? Hvordan forholdt han seg til familien sin? La meg nevne noe.

• Jesus ba til sin Far (og lærte oss å be vår Far)
• Jesus var lydig mot sine foreldre (Lukas 2,51), selv om han hadde «forlatt» dem og gått til sin Fars hus i tempelet som 12-åring.
• Jesus gjorde vann til vin, etter forespørsel fra sin mor Maria. (Johannes 2,1-11)
• Når moren og søsknene til Jesus kom for å snakke med han mens han talte, pekte han på disiplene sine og sa: «Se, her er min mor og mine søsken! For den som gjør min himmelske Fars vilje, er min bror og søster og mor.» (Matteus 12,46-50)
• Da Jesus hang på korset for å dø overlot han ansvaret for sin mor til Johannes – «disippelen han elsket» – og sa: «Dette er din mor». Fra da tok disippelen henne hjem til seg.

Selv i Jesus sitt mest traumatiske øyeblikk, før han tok på seg hele verdens synd, hadde han likevel omtanke og ansvar for sin mor.

Samtidig har Jesus en åndelig familie som ikke er begrenset av biologi. Alle som gjør hans vilje ved å tro på ham er hans familie.

Jesus satt både Gud og sine jordiske foreldre høyt. Han elsket begge. Det virket ikke ut som en motsetning for Jesus.

Likevel var det viktigste å gjøre sin Himmelske Fars vilje.

Her trenger jeg (og kanskje du?) visdom til å elske og tjene Gud, samtidig som vi hedrer våre foreldre. Slik Jesus gjorde.

Kjære Gud. Hjelp meg å hedre mine foreldre, og hjelp meg å gjøre Din vilje. Amen.