I Skandinavia snakker vi ikke så ofte om personlig ondskap. Vi kan være enige om at verden ikke fungerer som den skal, men i grunn har vi vanskelig for å akseptere noen andre forklaringer enn det vi kan se eller ta på – og aller helst studere i et laboratorium.

En motkraft til Guds gode rike

Dette gjør at Bibelens verdensbilde blir en utfordring. Både Det gamle og Det nye testamentet tar nemlig for seg en personlig ond makt som går under navn som djevelen, Satan og den onde.

Derimot er Bibelen tydelig på at djevelen og demonene har virkelig makt.

Ifølge Bibelens siste bok, Åpenbaringen, er han en fallen engel som ble beseiret og kastet ut fra himmelen (se Åp 12,7–12); under seg har han et stort antall demoner eller onde ånder som sammen utgjør en motkraft til Guds gode rike i denne verden. Ikke minst Jesus selv kom ofte i konflikt med disse.

Vil dra oss bort fra Gud

Det er viktig å klargjøre at den onde ikke er en gud. Selv Satan ble en gang skapt av Herren, som er den eneste sanne Gud. Derimot er Bibelen tydelig på at djevelen og demonene har virkelig makt. Blant annet er det disse som figurerer bak mange falske religioner og okkulte praksiser som forekommer rundt om i verden vår.

Derfor leser vi også i Bibelen at vi som kristne skal holde oss borte fra slikt:

«Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ikke noen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann, ingen som utfører besvergelser, spør gjenferd eller spådomsånder til råds eller søker hjelp hos de døde.» (5 Mos 18,10–11)

Men djevelen virker ikke bare gjennom okkulte praksiser. Fienden har flere våpen i sitt arsenal, og på ulike måter ønsker han å dra oss bort fra fellesskapet med Herren. Dette viser seg allerede i fortellingen om syndefallet, der det er djevelen i form av en slange som forfører Adam og Eva til synd. Jesus selv sier om den Onde:

«Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.» (Joh 10,10)

Jesus har beseiret djevelen

En av de mest oppmuntrende tingene med Bibelens undervisning er samtidig at Jesus på en konkret måte har beseiret djevelen. Dette skjedde da han døde på korset, men også da han sto opp fra de døde. Gjennom dette viste han at han er sterkere enn både synden, døden og djevelen.

Men bak dette mørket ligger det også en ond makt som «heier på» dette.

Men dette betyr altså ikke at vi skal se bort fra vår fiende. Jesu bror Jakob skriver: «Stå imot djevelen, så skal han flykte fra dere» (Jak 4,7), og den beste måten å «stå imot» djevelen på er å holde fast ved troen på Jesus. Men vi blir også kalt til å la Jesu måte å leve og være få konsekvenser i våre egne liv. Rettere sagt, la Jesu egenskaper prege vår måte å tenke, snakke og handle på. Som Jakob også uttrykker det:

«Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere» (Jak 4:8).

Mye av den ondskapen i denne verden har «naturlige» årsaker. Bemerkelsesverdig mye handler om vår egen menneskelige synd – når grådighet, egoisme og ren ondskap får oss til å mishandle hverandre og Guds skapelse. Men bak dette mørket ligger det også en ond makt som «heier på» dette. En makt som Bibelen oppfordrer oss til å ikke la oss forlede av.