Et nytt semester er i gang, og kalenderen begynner å fylles opp allerede.

Du har gledet deg til å komme inn i gamle rutiner, med fotballtrening, korøvelse, ungdomsmøter, spillkvelder, Netflix eller hva du pleier å gjøre etter skolen. Ikke minst til å bruke tid med vennene dine igjen.

Eller kanskje situasjonen din er helt annerledes. Du har startet på en ny skole, kanskje flyttet hjemmefra for første gang, eller du har gruet deg til å komme tilbake til en kjip hverdag. Du føler deg egentlig litt overveldet.

Uansett omstendighet – Gud ser deg, og han bryr seg om hvordan du har det og hva som skjer i livet ditt.

Når du lar sannheten synke inn om hvordan Gud ser på deg, blir du også i stand til å se andre mennesker gjennom Guds øyne.

Se med Guds øyne

I september er tema på iTro «sett». Først og fremst handler det om å bli bedre kjent med «Han som ser meg» (1 Mos 16,13). Bibelen beskriver Gud som en som ser enkeltmennesker og er til stede i livene våre, full av omsorg og kjærlighet til oss.

Hva gjør det med meg når jeg skjønner hvordan Gud ser på meg? Klarer jeg å se på meg selv på samme måte – ikke med et kritisk blikk, men som en elsket sønn eller datter?

Når du lar sannheten synke inn om hvordan Gud ser på deg, blir du også i stand til å se andre mennesker gjennom Guds øyne. Du kan se forbi fasaden, oppførselen og imaget til de rundt deg, og bli glad i dem på tross av alt.

Jeg har selv erfart det! I flere måneder ba jeg Gud om å gi meg hans kjærlighet til en person jeg sleit med å takle. Til slutt endret relasjonen vår seg totalt, og vi ble gode venner.

Her på iTro vil du få tips til konkrete ting du kan gjøre for å se andre og vise at du bryr deg.

Inkluderende menigheter?

Når vi vet at vi tilhører den Gud som ser oss og som elsker alle mennesker, vil det prege både oss og det fellesskapet vi hører til i.

Samtidig er det ikke alltid mennesker føler seg sett og inkludert når de oppsøker en menighet. Det er utrolig trist, og det gir et dårlig bilde av det å være en del av Guds familie.

Vi er nødt til å tenke gjennom: Er vi flinke til å se og inkludere nye mennesker i menighetene våre?

Det er faktisk ganske dritt å bli oversett. Det gir en vond følelse i magen, og setter i gang tanker om at det er meg det må være noe galt med. Hva gjør jeg når det er jeg som blir oversett? Kan det hjelpe å gå til Gud med det?

 

Følg med på iTro i september for mer om dette temaet!