Hvilke briller ser du verden gjennom?

Hvilke briller ser du verden gjennom?

– Det rart å tenke på hvor vidt forskjellige måter hver av oss i vennegjengen forsto verden på, skriver iTro-journalist Hæge Aasmundtveit.

Tema

Tema på iTro i april er «sant».

Da jeg gikk på videregående skole i Lørenskog besto vennegjengen min av konservative kristne, liberale kristne, muslimer, ahmadimuslimer, en buddhist, agnostikere og ateister.

Noen av oss hadde en sterk tilhørighet til livssynet sitt, mens andre var mindre bevisste og gjennomtenkte rundt det.

Vi hadde mye til felles, og holdt stort sett fast ved det. Jeg og min muslimske venninne opplevde for eksempel at vi hadde mer til felles enn med våre ikke-religiøse klassekamerater.

Samtidig er det rart å tenke på hvor vidt forskjellige måter hver av oss i vennegjengen forsto verden på.

Åtte spørsmål

Faktum er at alle har et livssyn, uansett om man tilhører en religion eller ikke.

Det er de brillene man ser verden gjennom, som forklarer hvem vi er, hvor vi kommer fra, hvor vi skal og hva som er meningen med livet.

Ifølge James Sire er det åtte spørsmål et livssyn svarer på:

  1. Hva er den ytterste virkelighet?
  2. Hva er universet?
  3. Hva er mennesket?
  4. Hva skjer etter døden?
  5. Hvordan kan jeg vite noe som helst?
  6. Hvordan kan vi skille mellom rett og galt?
  7. Hva er meningen med menneskets historie?
  8. Hvilke retningsgivende verdier og forpliktelser følger livssynet?

Redningsplan

Det kristne livssynet forklarer at verden er skapt av Gud, i en orden og som noe godt. Han har skapt oss mennesker i sitt bilde og gitt oss en uendelig verdi. Han ga oss fri vilje og muligheten til å velge å tilhøre ham eller å ta avstand fra ham. Vi valgte det siste.

Med det kom synden inn i verden, med ondskap, urett, sykdom og død. Vi var fortapte.

Da utførte Gud sin redningsplan og sendte sin sønn, Jesus, for å sone for våre synder. Det betyr ikke at rett og galt ikke finnes lenger, men at straffen for uretten vi begår allerede er tatt.

Vi kan tilhøre Gud igjen.

Velge å ta imot

Samtidig er dette et valg hvert enkelt menneske må ta. Gud gir oss tid til å ta det valget, og til å fortelle andre om muligheten til å ta imot frelsen og forsones med Gud.

Når tiden er inne skal Jesus komme igjen og avsi den endelige dommen over verdens synd. Alle som har tatt imot frelsen og blitt del av Guds familie, skal gjenoppstå fra døden til et evig liv i fellesskap med Gud.

Det er vår historie. I praksis former dette alt av hvordan vi kristne velger å leve livene våre – fra hvordan vi behandler menneskene rundt oss, til hvilket håp vi har når alt ellers i livet er mørkt.

Det ondes problem

En typisk innvending mot kristendommen kalles «det ondes problem». «Hvordan kan Gud være god når det er så mye ondskap i verden?» Den kristne fortellingen viser nettopp hvordan Gud tar – og skal ta – et oppgjør med verdens ondskap.

Samtidig er dette et problem alle livssyn må kunne svare på. Dersom man tror at verden ble til ved en tilfeldighet og at vi mennesker ikke er mer enn en avansert del av naturen, hvilket grunnlag har man da for å kalle noe for ondt eller godt?

Sammenlignet med mange andre livssyn gir det kristne livssynet et helhetlig, logisk sammenhengende svar på de åtte livssynsspørsmålene, som samtidig understreker menneskets verdi og gir håp for framtiden.

Jeg vil utfordre deg – uansett om du er kristen eller ikke – til å tenke gjennom hvilke svar du gir på de åtte livssynsspørsmålene. Bevisst eller ubevisst former dette valgene du tar i hverdagen din og hvordan du velger å leve livet ditt. Kanskje er det på tide å gjøre noen justeringer?

Tema

Tema på iTro i april er «sant».