Noen ganger kan man få inntrykket av at i livet her på jorda vandrer vi alle på den samme veien, før man møter et kryss ved veiens ende, når man dør. Den ene veien fører til evig liv, den andre til evig fortapelse. Og fram til dette er det ikke godt å si hvor man skal ende opp, så det gjelder å være godt forberedt til denne eksamenen etter døden.

Jeg tror at du møter dette krysset allerede nå, i livet. Og dersom du kjenner Jesus, kan du være viss på din frelse. La meg ta deg med på en reise.

Skapelsen

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. (1. Mosebok 1,1)

Disse ordene viser det første Gud skapte: himmel og jord. Og den sjette dag skapte han det første mennesket. Her ser vi altså rekkefølgen så langt:

1. Himmel og jord
2. Mennesket

Guds gjenopprettelse starter allerede her på jorden.

Menneskene gjør snart opprør mot Gud, og det som før bare var godt, ble nå en menneskelig tilværelse full av ondskap. Men Gud er tålmodig med menneskene, og iverksetter en plan:

Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. (Johannes 1,9)

Det sanne lyset går rundt blant oss på jorda i tre år, før han gir sitt eget liv. Han tok på seg det som vi egentlig hadde ansvaret for (2 Kor 5,21), og sonet straffen vi fortjente.

Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. (Romerne 5,18)

Gjenopprettelsen

Nå starter Gud på neste steg i skapelsesprosessen. Han skal gjøre alle ting nye (Åp 21,5). Men denne gangen er rekkefølgen snudd; det nye mennesket blir skapt først. Guds gjenopprettelse starter allerede her på jorden.

Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. (Romerne 6,4)

Paulus skriver at vi skal vandre i nytt liv, men hva betyr det? I brevet til Efeserne utdyper han det. Lev ikke som før, sier han, men legg fra dere det gamle mennesket. Og videre:

Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet. (Efeserne 4,24)

Legg merke til parallellen til den opprinnelige skapelsen, da mennesket også ble skapt i hans bilde. Altså ser vi en ny start.

«Tjuvstart»

Gjennom dette blir poenget mitt vist, at vi som kristne har «tjuvstartet» på det håpet som ligger der framme. Veien mot evigheten starter ikke ved livets slutt, men ligger klar også nå, som vi kan få lov å vandre på.

Guds skaperekkefølge ender slik:

1. Himmel og jord
2. Mennesket
3. Det nye mennesket
4. Den nye himmelen og den nye jorden (Åp 21,1)

Det siste punktet må vi enda se fram mot.