Noen ganger opplever vi å gå over de grensene vi har satt for oss selv tidligere. Det kan det være vondt å føle, og kanskje kjenner du en klump i magen dagen derpå.

Når vi bryter med noe vi egentlig synes er viktig, bør det bety noe. Og den knekken man kan kjenne på samvittigheten, den er ikke behagelig, men den kan også vise noe: at det faktisk betyr noe for deg.

Du er ikke likegyldig til situasjonen.

Påvirkning

Vi mennesker er lett påvirkelige. I noen faser av livet er vi det kanskje spesielt mye. Livene og hverdagene våre er ikke statiske. Det er stadig forandring. Russetida kan være en sånn tid.

Du satt deg kanskje et mål om å være annerledes enn russ flest, men endte opp med å bli dratt med i ting du gjerne skulle vært foruten, sett i ettertid.

Liv og lære

Å ha totalt samsvar mellom liv og lære er en utfordring man bruker et helt liv på, uten å klare det. Du er ikke alene. Alle gjør ting som går mot Guds vilje.

Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. (1. Joh 1,9)

Det er tilgivelse å få, dersom vi kommer fram for Gud med det vi bærer på. Det løftet kan vi hvile i, både etter man gjorde noe dumt som russ, eller gjorde noe dumt som 70-åring. Men, nå som du vet dette, betyr det ikke at du bare kan gå ut og gjøre hva du vil, siden det uansett er nåde å få.

Kampen mot synden

Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? Slett ikke! (Romerne 6,1-2)

Vi skal ikke gi opp kampen mot synden i livene våre. Men den store kampen mot synden, den vant Jesus for oss på langfredag, da han hang på korset for oss.

Videre i Romerne 6 leser vi at vi er satt fri fra synden. Likevel strever vi med det i dag. Hvordan kan det ha seg?

Jesus har allerede sonet straffen for dette

Synden lever fortsatt i oss, men vi kan erklære oss som døde for synden, og levende for Gud. Når synden dukker opp i ditt liv, kan du si til den: Jesus har allerede sonet straffen for dette, snakk med han, du.

Les også: Den dyre og den billige nåden

Ingen trenger å føle at det ikke er noen vei tilbake til Jesus og kirken. Det er nettopp for syndere kirken er til for. Jesus kom ikke for å kalle de som allerede var rettferdige, men syndere til omvendelse (Lukas 5,32).

Rent praktisk

Dersom dette er noe som holder deg nede og hindrer deg i å være den du er kalt til å være, bør du snakke om det med en du stoler på og kjenner godt.

Ikke hold deg unna ditt kristne fellesskap, men søk det mer enn før, når du trenger det som mest.

Til slutt

Johannes oppsummerer det bedre enn jeg kan prøve på:

Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens. (1. Joh 2,1-2)