UP Tilbake
SKAM #7 – Religion

SKAM #7 – Religion

Religion er ikke fraværende i Skam. Evangeliets budskap brukes, men reduseres også.

Serie

Denne serien tar utgangspunkt i NRKs «Skam», og er skrevet av Olof Edsinger.

I denne iTro-serien skal det utforskes noen sider av det universet Skam-karakterene befinner seg i. Målet er at serien skal hjelpe deg å forstå, men også stille kritiske spørsmål ved, den type livsstil og vurderinger som vi får innblikk i gjennom Skam.

Her kan du finne flere saker, som går dypere inn i temaet: Snakkomtro.

Et av de mest forfriskende aspektene ved Skam er den muslimske jenta Sana. Sanas nærvær er en konstant påminnelse om at det finnes andre måter å tenke og leve på, enn de fleste Skam-karakterene.

Sana er avholds og ønsker å vente med sex til ekteskapet, men er fortsatt med i planleggingsfasen for jentenes russebuss og er trofast med på russefestene.

Man kan selvsagt diskutere hvor troverdig det er at en muslimsk jente ville ha – og få – bli involvert i alle disse hendelsene. Men i serien fyller hun en viktig funksjon både ved å formulere alternative holdninger til hva som skjer, og ved å utvide bildet av hva det vil si å være «norsk».

Når Vilde hevder at islam står for en annen kultur enn den norske, kontrer Sana med at Islam er faktisk en religion – ikke en annen kultur (2:5).

Sana som helt

Spenningen mellom islamske verdier og det norske majoritetssamfunnet dukker samtidig opp med litt ujevne mellomrom i serien. I en episode snakkes det om en av Sana slektninger som skal gifte seg, selv om hun bare er tenåring.

I en annen episode faller Sana i unåde hos den muslimske gjengen fordi hun har dukket opp på et bilde i sosiale medier, hvor hun holder et ølglass for en av sine venner.

I en annen del, når jentene er alene på hyttetur, får Sana spørsmålet om hun kan ta av seg sløret, nå som det ikke er noen gutter til stede – til det svarer hun at hun faktisk bærer sløret helt frivillig (2:4).

Noen ganger kan det kanskje bli litt for politisk korrekt når denne type spenning blir avbildet. Men det interessante er likevel at det gjør Sana til en slags helt i Skam. Hennes integritet og hennes vilje til å gå mot strømmen, blir forbilledlig.

Når Noora spør Sana om hun noen gang lengter etter å drikke og hooke med gutter, for eksempel, er svaret hun får «min tro er sterkere, enn ønsket om disse tingene” (2:7).

Som en kristen, lurer jeg på hvorfor vi så sjelden møter kristne karakterer tilsvarende Sana på TV.

Selv vi kan ha behov for å gå mot strømmen i mange situasjoner, men det har en tendens til å bli avbildet på en helt annen måte enn Sana. Likevel får vi selvfølgelig være fornøyd med at religion ikke bare fremstilles som noe intolerant eller noe på utsiden av samfunnet.

Den kristne tro er ikke fraværende

Nå er det ikke slik at den kristne tro er fraværende i skam. Isaks foreldre synes for eksempel å være kristne – faren synger i kirkekor og hans mor sender bibelvers på melding. Men ellers ligger forbindelsen til det kristne mest i musikken.

Flere ganger når noe viktig eller forløsende utfolder seg foran kameraet, følges det av hellig kristen musikk.

Et eksempel på det er når Noora etter store kvaler forteller vennene sine at hun kan ha blitt voldtatt. Etter noen resonnement frem og tilbake om det er fornuftig å gå videre med saken tar Vilde til orde, og sier: «Vi må tro på rettferdighet. Vi må tro at de gode vinner. Hvis vi ikke gjør det, hvem skal da gjøre det?». Deretter går hele vennegjengen til legen – akkompagnert av sakral, kristen musikk (02:10).

Et annet eksempel er i slutten av sesong tre, da Isak er i kirken for å høre julekonserten som faren er involvert i. Isak begynner å tenke tilbake på sitt møte med Even.

Etter en stund løper han ut av og vekk fra kirken for å oppsøke Even igjen, og hele scenen – inkludert gjenforeningen mellom ham og Even – er ledsaget av teksten «O helga natt, du frälsning åt oss gav» (3:9).

Det kristne budskapet brukes, men reduseres

For min del føler jeg meg delt i min oppfatning av denne siste scenen. På en måte er det spennende at produsentene bak Skam velger å ha ladede situasjoner forsterket av musikk som gir en åndelig dimensjon til det som skjer. Men det er noe ubehagelig i julebudskapet om hvordan Gud sender sin sønn til verden ( «O helga natt») omdannes til en helt verdslig budskap om kjærlighet mellom to gutter.

Dermed kan en si at de bruker kraften i det kristne budskapet, samtidig som evangeliet reduseres til noe mindre enn det faktisk er. Guds kjærlighet til oss mennesker er tross alt noe mye større enn en kjærlighet mellom to mennesker – enten de er homofile eller heterofile.

Uansett hvordan vi tenker om dette, er religion stadig nærværende i Skam, selv om de fleste karakterene ikke viser noe egen åndelige interesse. Selv dette er, på den annen side, et riktig bilde av i Norge 2017.

Skam/NRK

Du vil kanskje også like:

Siste fra hver kategori