UP Tilbake
SKAM #4 – Skyld og skam

SKAM #4 – Skyld og skam

I en artikkelserie om Skam er det naturlig å si noe om selve begrepet ”skam”. Hva står dette for, og hvordan møter vi det i TV-serien?

Serie

Denne serien tar utgangspunkt i NRKs «Skam», og er skrevet av Olof Edsinger.

I denne iTro-serien skal det utforskes noen sider av det universet Skam-karakterene befinner seg i. Målet er at serien skal hjelpe deg å forstå, men også stille kritiske spørsmål ved, den type livsstil og vurderinger som vi får innblikk i gjennom Skam.

Aller først kan vi kanskje si noen ord om forskjellen mellom skam og skyld. En konkret forskjell er nemlig at skyld handler om noe objektivt – for eksempel at man har sagt eller gjort noe feil – mens skammen i stor grad sitter på innsiden.

Skam vs. skyld

Skam er noe som oppstår når vi ikke har levd opp til våre egne eller andres forventninger: den får oss til å føle oss mislykkede, utilstrekkelige og svake. Til forskjell fra skylden trenger skam derfor ikke å handle om at jeg har gjort noe feil: snarere handler det om at hele meg føles feil. At vi ikke duger i våre egne eller andres øyne.

Få scener i Skam taler så sterkt til oss som når William forsøker å trykke Vilde ned i skoene med ordene ”hvis du tror at jeg ser på deg som et slags trofé tar du feil. For det er du ikke fin nok til” (1:7). For Vilde får Williams ord katastrofale følger: det er dette som livet hennes til å tippe over og fanges i spiseforstyrrelser.

Nettopp redselen for å ikke duge synes å være roten til veldig mye av vår skam. Redselen for å ikke passe inn, for å ikke få den kjærligheten og bekreftelsen som vi lengter etter. Eller som ”psykologen” Noora sier til William når hun skal analysere oppførselen hans mot Vilde: ”Ble du aldri bekreftet som barn? Skrøt mamma aldri over tegningene dine?”

Skam har med relasjoner å gjøre

Skam har i grunnen med våre relasjoner å gjøre, og dette løper som en rød tråd gjennom hele TV-serien. Noen eksempler:

I første sesong opplever Eva skammen over å være ensom, når hun sitter alene på sengekanten og ser bilder av folk i sosiale medier. Hun skammer seg også så mye over karakterene sine at hun lyver om hva hun fikk.

Ikke minst hviler det en sky av skam over Evas relasjon til Ingrid, etter at hun har ”tatt” Ingrids kjæreste før de formelt hadde slått opp. Senere bryter det ut en cat fight i skolegården etter at det oppdages at Eva på en fest har kysset en annen jentes kjæreste – hvorpå hun over natten blir hele skolens hatobjekt.

I andre sesong møter vi skammen hos Noora, når hun mistenker at hun har blitt voldtatt.

I tredje sesong får vi følge Isak når det går opp for ham at han er homoseksuell – inkludert frykten han kjenner for å ”komme ut” ovenfor sine nære og kjære.

Gud bryr seg

I Bibelen møter vi gang på gang budskapet at Gud bryr seg om dem som sliter med sin skam. Ofte kan vi lese om hvordan Jesus oppsøkte dem som befant seg lengst nede på den sosiale skalaen – de som majoriteten ikke ville ha med å gjøre. Det handlet om tollerne, prostituerte, samaritanere og spedalske.

Jesu måte å møte oss i skammen begynner alltid med at han ser oss som de vi faktisk er. Han bryr seg om oss og elsker oss, også når menneskene rundt oss vender seg mot oss. Som noen har sagt: ”Det fantastiske med Jesus er at han kjenner oss bedre enn noen andre – og at han tross dette elsker oss mer enn noen andre.”

Bibelens budskap er også at Jesus har tatt seg av det som er skyldens problematikk i våre liv. Samtidig som han gjenoppretter vår selvfølelse, vil han altså hjelpe oss med å ta selve ansvaret for det som har blitt feil i våre liv. Det er dette vi gjør når vi ber Han om tilgivelse for vår synd.

Jesus har seiret over skammen og skylden

Det er derfor kirken har valgt korset som symbol for hele den kristne troen. Korset, sier Bibelen, er et symbol for Jesu seier over både skammen og skylden, over både synden og den dårlige selvfølelsen. På korset viser Jesus hvor mye han elsker oss, samtidig som han selv går i døden for våre feilaktige handlinger.

Derfor får vi også ta til oss den oppmuntringen som Skriften gir oss: ”la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss,  med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone” (Hebr 12,1–2).

NRK TV

Du vil kanskje også like:

Siste fra hver kategori