Det enkle, «boring skolesvaret» på hva vi feirer når vi feirer reformasjonen er at vi markerer at Luther smelte opp noen teser på en kirkevegg i Wittenberg i 1517.

Bakgrunnen for dette var at den katolske kirke var i en slags krise. Det hadde vært noen år med uenigheter. De ble ikke enige om hvor paven skulle sitte, og det var i en periode to paver. Det var også en slags forfallstid, og mange høyt i den katolske kirke levde utsvevende liv. Etterhvert begynte de også å selge forskjellige tjenester. Du kjøpte deg prestetjenester, og du kunne kjøpe frelse og tilgivelse.

Det var nok et behov i kirken for å ta et oppgjør med dette. Dette oppgjøret var det mange, ikke bare Luther, som talte for, og det ble snakket mye om. Til slutt ble Luther en av dem som virkelig fikk satt fart på prosessen. For han handlet det om å vende tilbake til Bibelen som utgangspunkt og Jesus som sentrum for troen. Han hadde kanskje ikke tenkt at det skulle bli en så stor reformasjon eller endring som det ble, men han satte i gang en prosess som nok har vært sunn for kirken, både den som endte opp med å bli reformerte kirker, men også for den katolske.

Er dette verdt å feire?

Reformasjonen er definitivt verdt å feire. Det var en veldig viktig og nødvendig prosess som førte til at vi gjenfant og satte nytt fokus på evangeliet; at Jesus kom og at det er håp for oss som er syndere. Det ble på nytt viktigere å spørre hva Jesus har gjort for meg enn hva jeg kan gjøre for Jesus.

Luther fremmet også tanken om at vi kan be dirkete til Jesus uten omveier gjennom helgener. Vi har fri tilgang til det aller helligste. Dette førte videre til oversettelse av Bibelen til folks morsmål som gav oss mulighet til å lese og tolke bibelen selv.

Vi kan feire at bibelen igjen fikk en sentral plass i kirken. Bibelen får førsteordet når man setter dagsorden for kirken. Dette vil være viktig fordi det alltid vil være en fare for at vi mennesker lar oss drive bort fra utgangspunktet (Bibelen) dersom vi holder på lenge nok. Jeg velger å tro at Gud har latt sin vilje komme til syne gjennom Bibelen og ønsker å bruke det som utgangspunkt og bygge troen på det som står der.

Hva med kristen enhet?

Jesus ber oss om å være ett for at verden skal tro. Derfor er det trist at vi har delt oss i flere deler. Paulus var opptatt av at de første kristne ikke skulle si at de bekjente Paulus, og på samme måte var Luther egentlig kanskje ikke så gira på at vi skulle kalle oss Lutherske. Begge var opptatt av at det er Jesus vi bekjenner. Det er ingen annen en Kristus som skal være sentrum. Når vi kaller oss Lutherske i dag, handler det ikke om at vi digger alt det Luther sa, for det gjør vi ikke, men vi ser mye viktig i Luther sitt perspektiv. Jesus er midtpunktet for troa vår, ikke de lutherske læresetningene.

Jeg tror ikke at det er et kirkesamfunn eller en retning som kan si at de har funnet de absolutt riktigste svarene i absolutt alle spørsmål. Derfor tror jeg det er viktig at vi har en ydmykhet ovenfor hva andre kirkesamfunn mener. Kanskje er det slik at de har lagt vekt på noe i bibelen som vi har gått litt glipp av. Men likevel kan man være uenige i noen spørsmål, som for eksempel ved dåp og nattverd.

Når jeg da er lutheraner bunner det i at Luthers forståelse av kristendommen er den jeg føler snakker mest sant om livet mitt. Den tar på alvor at jeg er en synder som trenger nåde, fra jeg er født og til jeg dør. Jeg er plassert her og har fått masse nåde og gaver fra Gud, men likevel så vil jeg alltid være avhengig av Jesus. Hans forståelse snakker også sant om det Jesus har gjort for meg, og viktigheten av Jesus som sentrum i kristendommen. Det er bare Jesus som kan frelse oss. Gjennom tro og nåde. Det Jesus har gjort for meg er jeg helt avhengig av, men det er også nok for meg.

En fortsettende Reformasjon

Kirken skal alltid reformeres. Vi har alltid behov for å prøve kirken vår på Bibelen. Kirken skal også møte en ny tid, og vi skal formidle evangeliet inn i denne nye tiden og da må vi fornye oss. Men det å ha bibelen som utgangspunkt, og Jesus i sentrum, er relevant uansett tid.