Peter var en mann som fikk oppleve store ting sammen med Jesus. Det ble mange øyeblikk med høy puls gjennom livet for Peter.

Noen ganger av frykt, noen ganger fordi han ble helt satt ut og andre ganger av ren glede og forundring.

1. En overveldende fiskefangst

Peters første møte med Jesus må ha vært et slikt øyeblikk. Lillebror Andreas hadde nok allerede fortalt Peter om denne underlige rabbien som vandret rundt i Galilea (Joh 1,40-41).

Men det var da Peter satt i båten etter en lang natt på sjøen uten fisk at han virkelig fikk oppleve Jesu makt (Luk 5,1-11). «Legg ut på dypet og sett garn til fangst», lød den enkle beskjeden. Peter visste hvor dårlig dette rådet var, men fulgte det likevel. Resultatet var overveldende. Så mye fisk at garnet nesten revnet.

Peter ble helt ute av seg. Innerst inne må han ha forstått at han stod overfor Gud. Derfor klarte han bare å si: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann».

Men i stedet for å gå, ba Jesus Peter om å følge.

2. Vind og bølger på Gennesaretsjøen

Sammen med Jesus ble det mange overveldende øyeblikk. To av dem fant sted i båten på Gennesaretsjøen. Den første gangen var da de ble overrasket av en kraftig virvelstorm, som kom kastende over sjøen (Mark 4,35-41 og Luk 8,22-25).

Disiplene ble livredde og ropte av skrekk. Men Jesus reiste seg rolig i båten og truet vinden: «Stille! Vær rolig!» Disiplene ble ikke mindre redde av det. Hvem er denne mannen?

Men det skulle bli flere vindfulle timer på Gennesaretsjøen. Neste gang var disiplene alene. Jesus var blitt tilbake for å be. Midt utpå sjøen kom vinden og bølgene over dem. Mens de strevde med å ro, kom Jesus plutselig gående på vannet (Matt 14,28-33).

Disiplene ropte av frykt for de trodde det var et gjenferd. Da de forstod at det var Jesus, viste Peter sitt mot: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet». Hjertet må ha hamret i brystet da han satte foten prøvende ned på vannoverflaten. Ville den bære? Noen sekunder senere gikk han på vannet!

Men så kom frykten igjen. Vinden var kraftig og bølgene høye. Blikket ble beveget seg vekk fra Jesus og han begynte å synke. «Herre, berg meg!» lød det fortvilte ropet. En sterk hånd grep ham og trakk ham opp i båten. «Du er i sannhet Guds Sønn!»

3. Så utrolig vanskelig å forstå

Neste gang pulsen til Peter steg, skjedde det av glede. På vandringen i landsbyene ved Cæsarea Filippi, spurte Jesus disiplene ut om hva de forstod om ham (Matt 16,13-20). «Hvem sier dere at jeg er?»

Peter svarte med full overbevisning: «Du er Messias», det vil si frelserkongen Gud hadde lovet å sende. Jesus priste Peter salig for dette svaret og ga løfter om at han skulle bli klippen Jesus skulle bygge sin kirke på.

Men knapt hadde pulsen normalisert seg, så skjedde det stikk motsatte. Jesus begynte å tale om at hans vei gikk til Jerusalem, hvor han skulle bli drept og siden reises opp.

Peter kunne ikke forstå hva han hørte. Var ikke Jesus Messias? Var han ikke kongen som skulle befri Israel? Han irettesatte Jesus, bare for selv å møte den sterkeste av alle irettesettelser: «Vik bak meg, Satan!».

Det må ha vært et sjokkartet øyeblikk. Han trodde han forstod, og så gjorde han det ikke likevel.

4. Åpenbaringen på fjellet

Noen dager etter vandringen i landsbyene ved Cæsarea Filippi, tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et fjell. Der oppe ble Jesus forvandlet mens de så på (Mark 9,2-13) og Elia og Moses viste seg sammen med Jesus.

Peter og de andre ble overveldet av stor frykt og Peter visste knapt hva han skulle si? For det var godt å være der også. «La oss bygge tre hytter», var alt han klarte å lire av seg.

I stedet fikk han høre en stemme fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» Dette minnet skulle følge Peter resten av livet (2 Pet 1,16-18)

5. Den lange fredagen

Det absolutte mørkeste øyeblikket i Peters vandring sammen med Jesus var alt som gikk galt natten før Jesus ble korsfestet (Luk 22,14-62).

Det begynte allerede under påskemåltidet, da Peter så kjekk og høyrøstet proklamerte at han aldri ville finne på å svikte Jesus. Svaret var forferdelig: «Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg».

Peter ble med Jesus ut i Getsemane. Han må ha merket Jesu voldsomme dødsangst. Likevel sank pulsen til hvilepuls der ute, ja, til og med sovepuls. Men det var nok sorgen og sjokket over å se Jesus så fortvilet som gjorde det (Luk 22,45).

Da vaktene kom og arresterte Jesus, gjorde Peter motstand (Joh 18,10). Men Jesus stanset ham og lot seg føre avsted.

Inne i forgården til presten steg pulsen til Peter på nytt. Denne gangen av intens redsel. «Du er også en av dem!» Fortvilet nektet, ja bannet, Peter for at han kjente Jesus.

Idet hanen gol, vendte Herren selv seg mot Peter og blikk møtte blikk. Hjertet må ha sunket som en stein i brystet på Peter. Han gikk ut og gråt bittert.

6. Kappløpet

Hvordan de neste dagene var for Peter vet vi ikke noe om. Han må ha vært like redd som de andre. I tillegg har han kjent på skammen og fortvilelsen over å ha nektet for at han kjente Jesus.

Så, tidlig søndag morgen, kommer plutselig noen av kvinnene styrtende. «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham» (Joh 20,3-9).

Peter og Johannes løper. Den unge Johannes var raskere enn Peter, men Peter ga alt han også. Vel framme, står Johannes utenfor og tar igjen pusten. Peter har ikke tid til slikt. Han må inn og se. Synet overveldet ham.

Vi får ikke vite mer om hva Peter tenkte. Men engelen hadde sagt noe til kvinnene som nok festet seg hos Peter: «Gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea» (Mark 16,7). En egen hilsen, bare til Peter. Og ingen trengte en slik hilsen mer den morgenen.

7. Lukten av kull

Det gikk som Jesus hadde sagt. Han møtte dem i Galilea. Peter og seks andre disipler var ute og fisket på Gennesaretsjøen (Joh 20,15-19). De fikk ikke noe.

Med ett så de en mann på bredden og noen velkjente ord lød utover vannet: «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få». Dette måtte være Jesus.

Mens de andre halte inn fiskefangsten, kastet Peter seg i vannet og svømte inn til land. Der fikk han tid alene med Jesus.

Det må ha vært et rart øyeblikk. De satt rundt et bål hvor kull brente. Samme lukt som i forgården til øverstepresten, samme lukt som den natten alt gikk så galt for Peter.

Der, ved bålet, fikk Peter begynne på nytt. Han fikk si til Jesus at han så inderlig ville elske ham, men at alt hadde gått så inderlig galt. Da Jesus var verdig med å snakke med Peter, gjentok han kallet: «Følg meg!»

8. Ild fra himmelen

Jesus var sammen med disiplene 40 dager. Så ble han tatt bort fra dem, opp til himmelen. Peter og de andre ble sittende igjen i Jerusalem og tilbragte tiden i bønn.

Så, ti dager senere, skjedde noe overveldende (Apg 2,1-41). Mens de ba, hørte de plutselig lyden av en kraftig vind og lyden fylte huset de satt i. Den hellige ånd kom over dem, akkurat slik Jesus hadde lovet.

Brått ble de forvandlet fra engstelige og tilbaketrukne menn til frimodige forkynnere som ikke kunne stanses av noe. Peter steg fram, full av Ånd og kraft, og holdt en mektig tale. 3000 mennesker ble døpt den dagen.

Plutselig forstod Peter sammenhengen. Ut fra Skriftene, Det gamle testamente, kunne han plutselig bevise med stor kraft at Jesus virkelig var den Gud hadde lovet.

9. Duken fra himmelen

Dette ble starten på et helt nytt kapittel i Peters liv. Fra nå av ble all tid brukt til å forkynne budskapet om Jesus. Men Jesus hadde sagt noe om «alle folkeslag». Dette var vanskelig for Peter og disiplene å forstå. De andre, hedningene, var jo urene. Kunne de ha noe med Israels Gud å gjøre?

En dag mens Peter satt på taket og ba, fikk han se et syn som må ha fått hjertet til å hoppe over både ett og to slag (Apg 10,1-48). En duk kom ned fra himmelen, full av alle mulige slags ekle, urene dyr.

En stemme lød: «Stå opp, Peter, slakt og spis!» Men Peter hadde aldri spist mat som ikke var ren etter Moseloven før. Da lød stemmen på nytt. «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent».

Peter undret seg over hva dette kunne bety. Like etter fikk han besøk. Utsendinger fra den romerske offiseren Cornelius stod på døren. Han dro med dem og da han opplevde at Den hellige ånd falt på Cornelius og hans familie mens Peter forkynte, forstod han. Ordet om Jesus er virkelig for alle.