«Pappa og jeg har noe vanskelig vi må snakke med dere om. Vi har funnet ut at vi ikke kan bo sammen lenger, og skal derfor skilles.» Kanskje er du en av de som har hørt noe som ligner på dette?

I Norge er det hvert år ca. 20 000 barn og unge som opplever at foreldrene deres går fra hverandre, og at det som var en kjent hverdag blir ganske så annerledes.

Å oppleve dette i familien er som regel en vanskelig og tung prosess. Det gjelder både for deg som kan kjenne på en lettelse over at bestemmelsen blir tatt og deg som er helt sønderknust. Når det du trodde skulle vare for alltid, rives opp – så gjør det vondt. Og for barn og unge er det voldsomt når dette skjer.

Sterke reaksjoner er normalt

Det er ikke unormalt å få sterke reaksjoner og følelser når man opplever skilsmisse. Noen reagerer med sinne, noen med sorg, andre igjen får kanskje angst eller kjenner seg forvirra, mens noen opplever en lettelse.

Det vanligste er kanskje å kjenne på noe av alt? Og mange kjenner på mye sinne. Sinne som er rettet mot mor eller far, begge to eller mot seg selv. Det er ikke farlig å bli sint, og det er både godt og normalt å la følelsene få utløp og hjelp til å sette ord på dem.

Alt kan føles utrygt

En annen side er at du kan få, i alle fall for en periode, en opplevelse at alt blir veldig utrygt. Det du trodde var rammene og fundamentet i livet har blitt rista skikkelig i.

Da er det ikke unaturlig om du begynner å lure på om noe lignende kan komme til å skje med andre relasjoner du har, eller om andre kriser bare plutselig kan oppstå også.

Snakk med en voksen

Alt dette som er beskrevet her er helt vanlige reaksjoner. Det er vanlig å bli redd og sint og utrygg. Det som er viktig da er å ha noen voksne du kan snakke med om det du føler. Kloke voksne vil hjelpe deg til å sortere disse følelsene, og kanskje sette navn på dem.

Og det viktigste å huske: det er aldri barnas skyld at voksne velger å gå fra hverandre. Det ansvaret ligger fullt og helt på de voksne.

Gud har omsorg for oss

Hvor er Gud når vanskelige ting skjer? Kan Han hjelpe?

Bibelen forteller oss at Gud er en som sørger med de som sørger og gråter med de som gråter. I 1. Pet 5,7 står det:

«Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.»

Det står ikke: Kast bekymringen på Gud, så vil alt bli fiksa. Nei, men kaster vi, gir vi bekymringene våre, redselen vår til Jesus, så vet vi at vi har gitt det til en som har OMSORG for oss, og som vil trøste, hjelpe og gi styrke.