UP Tilbake
– Midt i kaoset etter ranet innså jeg at gudsbildet mitt var ufullstendig

– Midt i kaoset etter ranet innså jeg at gudsbildet mitt var ufullstendig

Vi har lett for å fokusere på én side av Gud, men han er så mye mer.

Tema

Tema på iTro i januar er «Skapt til».

Jeg er ganske begrenset. Min forståelse av verden preges av hvem jeg selv er, hvem foreldrene mine er, hvilken kultur jeg lever i, hvilken tid, hvilket kjønn, hvilken alder jeg har.

Det påvirker også hvordan jeg ser på Gud og hvem jeg tenker at han er.

Jeg kan aldri fullt ut forstå hvem Gud er, fordi Gud er større enn det hjernen min har kapasitet til å ta inn over seg.

Likevel ønsker Gud at jeg – og vi – skal bli bedre kjent med han. Gjennom hele Bibelen viser han oss sider av hvem han er. Og vi inviteres til å bli mer og mer kjent med han.

Gud i baklomma

Jeg må innrømme at jeg noen ganger stopper litt opp i relasjonen min til Gud og tror at jeg han skjønt alt som er å skjønne om hvem han er. Da blir ofte andre ting i livet mitt mye mer interessante.

Og det er ikke rart, når jeg har gjort universets skaper så liten at jeg tror jeg kan ha han i baklomma.

Jeg tror ikke jeg er den eneste som har opplevd dette. Vi mennesker er skapt i Guds bilde, men i praksis prøver vi ofte å skape Gud i vårt bilde. Det slår alltid feil.

La meg fortelle deg om en opplevelse som gjorde dette tydelig for meg.

Et absurd gudsbilde

En stor del av forkynnelsen i Norge i dag handler om at Gud elsker oss. Og det gjør han. «Gud er kjærlighet» står det i 1 Joh 4,8. Men han er også mer enn det.

På teamtur til et afrikansk land opplevde jeg en gang at stedet vi bodde på ble brutalt ranet en natt mens vi var der. Så vidt jeg vet ble ingen av oss alvorlig skadet fysisk sett, men hendelsen var ganske traumatisk.

Midt i kaoset i etterkant dukket det opp et bilde i hodet mitt av Gud som en liten nisse som spratt rundt og sa: «Jeg er glad i deg!» Det ble så absurd i den situasjonen vi sto i.

Jeg innså at gudsbildet jeg ble servert i Norge ikke holdt mål i møte med lidelse og urettferdighet.

Tilgi dem!

For Gud er også en rettferdig dommer. All ondskap og urett som skjer i verden må stå til ansvar overfor Gud når tiden kommer.

Den realiteten ble så tydelig for flere i teamet mitt, at en av de første reaksjonene var å be Gud om å tilgi de som ranet oss, at han skulle møte dem og at de skulle omvende seg.

For uavhengig av hvilken straff de ville få av lokale myndigheter, visste vi at disse mennene en dag må svare for handlingene sine overfor Gud. Og det er mye mer alvorlig enn den lidelsen de påførte oss der og da.

Sammen ser vi flere sider

Det er ikke sånn at Gud er en hatefull dommer. Det er Guds godhet som driver oss til omvendelse. (Rom 2,4) Han er fortsatt den som elsker alle mennesker og tilbyr frelse.

Poenget mitt er at når vi bare ser én side av Gud, vil vi aldri forstå dybden av hvem han er. Vi risikerer å heller skape han i vårt bilde, så han blir den vi ønsker at han skal være. Da blir gudsbildet vårt falskt, for Gud er – og han er som han er – uavhengig av hva vi tenker om han.

Heldigvis har Gud gjort det mulig for oss å bli kjent med han, gjennom Bibelen, gjennom Jesus og ved Den hellige ånd.

Og sammen med den verdensvide kirke – på tvers av kulturer, kirkesamfunn og historien – kan vi hjelpe hverandre til å se mer av dybden og bredden av hvem Gud er.

Som Paulus sier det:

«Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde!» (Ef 3,18-19)

Siste fra hver kategori