UP Tilbake
Like, hvite menigheter

Like, hvite menigheter

- I bunn og grunn er det nok en underliggende kulturkræsj som gjør at folk med ulik bakgrunn går i ulike menigheter.

Tema

Tema på iTro i Januar er «enhet».

Du som leser denne saken har nok vært inne i en kirke eller et bedehus på et møte en gang. Har du noen gang tenkt på hva det er som skiller forsamlingen i menigheten fra resten av samfunnet utenfor kirkedøra? Har menigheten spesielle klær, dialekt, eller kanskje vitser?

Nei, som regel er de som vanker i menigheten ganske lik byen eller bygda si. Men det er gjerne noen ting som gjør at forsamlingen skiller seg ut, spesielt i store byer: Hudfarge, bakgrunn og etnistet. Som regel er det en nokså lik gruppe mennesker som samles i en menighet.

Hvite folk har ingen kultur

Lars Rugland Aarseth jobber som Ung leder i NLM Ung region vest, og har tenkt en del på disse like menighetene det siste året. Tankeprosessen begynte etter at han hørte en podcast av den amerikanske pastoren Timothy Keller.

– Keller snakket om et møte han hadde hatt med en afroamerikaner som sa at hvite folk ikke tror de har noen kultur. Keller ble satt ut. Deretter fortsatte afroamerikaneren med å si: «when you do it the white way you don’t think it’s the white way but the right way.» Jeg tror vi står I fare for å tenke slik i en del norske menigheter også.

Underliggende kulturkræsj

Selv om Aarseth gjerne skulle sett mange forskjellige type mennesker i én menighet, synes han ikke at det er så rart at ulike folk går i ulike menigheter. Man har jo tross alt mer til felles med de som kommer fra samme plass som seg selv.

– I bunn og grunn er det nok en underliggende kulturkræsj som gjør at folk med ulik bakgrunn går i ulike menigheter.

Mangfoldet forsvinner

– Men hvorfor er dette problematisk? Kan ikke folk bare gå der de føler seg mest hjemme?

– Der et samfunn eller kirke er veldig preget av å være like, tenker folk naturlig nok veldig likt. Da kan man se forbi en del ting som man burde tenkt annerledes om. I tillegg er det klar tale i Skriften om at menigheten faktisk er en familie og ett legeme, og da er det dumt når alle holder seg for seg selv. Mangfoldet i menigheten forsvinner. Vi står i fare for å ignorere noe som bibelen snakker tydelig om.

Menighetene må ta ansvar

Aarseth tror ikke det finnes noen quick-fix som gjør at folk fra forskjellige bakgrunner begynner å gå i samme menighet, men mener at det er menighetene som må ta ansvar.

Det er ikke nødvendigvis sånn at fordi de tenker litt annerledes enn det hvite nordmenn gjør, så er det feil.

– Jeg tror vi må våge å tenke utenfor boksen, og prøve å se hva folk fra andre kulturer kan bidra med. Kanskje skal man tenke annerledes om hvordan gudstjenestene legges opp, og hva de ulike tjenestene i menigheten går ut på. For det er ikke nødvendigvis sånn at fordi de tenker litt annerledes enn det hvite nordmenn gjør, så er det feil.

– Vi må åpne for at kultur også kan snakke inn i det kristne fellesskapet. Vi er forskjellig og kan bidra forskjellig. Teologi er viktig men av og til så er det ikke teologien det står på, men heller formen menigheten og gudstjenesten har som blir uvant, avslutter han.

 

Privat

Siste fra hver kategori