Det var i ferd med å bli kveld og John kjente motviljen stige opp i seg. Det siste han ville var å gå på møte. Ikke nå som han visste at han hadde feilet.

Hele livet sitt hadde han viet til Gud og med all sin kraft hadde han disiplinert seg til å leve et hellig liv – som en ekte kristen. Han hadde vært et forbilde for mange.

Men da bølgene slo inn over båten og vær og vind truet de som våget seg over Atlanterhavet, da kjente han frykten gripe tak i hjertet sitt. Han fant ingen trøst i det løftet som var gitt ham om frelse og et liv etter døden.

Troen hans holdt ikke når det virkelig gjaldt.

En merkelig varme i hjertet

På tross av motviljen klarte John å karre seg bort til Aldersgate for å bli med på møtet. Det var en samling av noen kristne som John hadde blitt kjent med på reisen til og fra kolonien Georgia.

Ingen av dem hadde fryktet døden da skipet var truet.

Fra talerstolen var det opplesning fra Luthers forord til Romerbrevet. Klokken nærmet seg kvart på ni.

Plutselig kjente John en merkelig varme bre seg om hjertet.

Ordene som ble lest dreide seg om forandringen Gud gjør i hjertene til de som tror på Jesus Kristus. Han følte at han stolte på Jesus, og bare på Jesus for frelse. Han fikk visshet om at Han hadde tatt bort syndene hans – til og med hans – og reddet ham fra syndens lov og fra døden.

Kall til helhjertet tjeneste for Gud

Slik beskriver John Wesley øyeblikket den 24. mai 1738 som ble et definerende vendepunkt for resten av hans liv og tjeneste.

John Wesley grunnla metodistbevegelsen og sto i bresjen for en evangelisk vekkelse over hele Storbritannia og Irland. Når kirkene stengte dørene sine for ham, dro han ut på markene og forkynte til tusenvis av mennesker om gangen.

Han kalte mennesker til omvendelse og et helhjertet liv i tjeneste for Gud.

Han startet småfellesskap og bibelstudier og oppmuntret alle metodister til sosialt engasjement. De kjempet for reformering av fengsler, medisinsk hjelp til fattige og bekjempelse av slaveriet.

Seks dager før han døde i 1791, sendte John Wesley brev til William Wilberforce der han oppmuntret den yngre politikeren til å fortsette kampen mot slaveriet, i Guds kraft, helt til det forsvinner.

Wilberforce lyktes med dette endelig i 1833, bare tre dager før han døde.

Back to basic

John Wesley er ett av mange eksempler på mennesker som har gått i Guds kraft og vært med på å skape verdenshistorie.

Men vi må ikke glemme det avgjørende øyeblikket da Gud rørte ved Johns hjerte og lot ham forstå at han er frelst.

Til syvende og sist er det de grunnleggende trossannhetene som holder oss oppe.

Vi er skapt og elsket av Gud og frelst ved troen på Jesus Kristus, ved nåden alene. Når alt annet stormer rundt oss er det på tide å gå back to basic, til dette fundamentet.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh 3,16)