Hvorfor er Gud så opptatt av å sette grenser for oss?

Å bli en kristen skal liksom sette en fri, så innskrenkes friheten og man er nødt til å følge en haug med kjedelige regler?

Hva er greia?

De mest kjente reglene i Bibelen, er nok de ti bud – loven som Moses fikk av Gud på Sinaifjellet og som Jesus senere bekrefter at er gode regler vi mennesker skal ha som rettesnor.

Hvis du gifter deg, så spør du ikke ektefellen din «hvor lite kan jeg gjøre for å fortsatt være gift med deg?».

Det er vel ikke frihet å ha mange regler man må underordne seg? Står det ikke i Joh 8,31 at Sannheten setter oss fri?

Tro = frelse + gjerninger

Først vil jeg bare poengtere at Bibelen aldri forteller om noen som blir frelst fordi de er så gode til å følge budene eller fordi de gjør så mange gode gjerninger. Bibelen er tydelig på at man kun blir frelst ved tro. (Rom 10,9).

Riktig utregning: Tro = frelse + gjerninger

Feil utregning: Tro + gjerninger = Frelse

Eller som teolog Timothy Keller forklarer det:

“How Religion Works: If I obey, then God will love and accept me. The Gospel: I’m loved and accepted, therefore I wish to obey.”

Hvis du gifter deg, så spør du ikke ektefellen din «hvor lite kan jeg gjøre for å fortsatt være gift med deg?». Gode gjerninger er en naturlig og positiv ting som kommer ETTER frelsen.

Innskrenker Gud friheten min?

Ok, så er vi frelst av nåde og ikke gjerninger, men Gud innskrenker fortsatt friheten min med masse regler. Gjør han ikke?

Hvis det er noe galt med mobilen min, så er det en som vet best hva som er galt med den og hvordan den kan fikses – personen som har laget den. Og du blir vel ikke sur om du får beskjed at du ikke må klikke på en link for å unngå virus på mobilen?

Vi må ikke glemme alt Gud faktisk GIR oss lov til.

Gud har skapt oss og vet best hvordan vi fungerer.

Grenser kan være bra

Ok, greit nok at vi skal ønske å gjøre gode ting. Men hvorfor innskrenke friheten min med grenser?

Vi må ikke glemme alt Gud faktisk GIR oss lov til. Alt det ikke står noe om, får vi lov til å gjøre. Paulus sier faktisk at vi får lov til alt, men at ikke alt fører til det gode. (1.Kor 6,12)

Møter vi noen turgåere, advarer vi gjerne om at det er fare for steinras på den ene stien, vi ramser ikke opp alle de andre tusen veiene de trygt kan gå.

Guds bud ikke er tunge.

Grenser er ofte en god ting.

Så kan man stille seg spørsmålene:

• Er det frihet å gjøre hva man vil?
• Er det frihet å ikke ha regler?
• Hvordan hadde trafikken eller Norge sett ut uten lover og regler?

Vi kan velge å se på setebelte, trafikklys eller Guds grenser som innskrenking av friheten vår, men vi kan også takke for at det finnes grenser som beskytter oss.

Guds bud er ikke tunge

Gud innskrenker ikke friheten vår –  snarere tvert imot. Som kristne er vi kjempeheldige som har tilgang til brukerhåndboken (både i bokformat og i personlig relasjon) som forteller oss hvordan mennesket fungerer.

I 1.Joh, 1 leser vi også at Guds bud ikke er tunge. Av og til kan det kjennes slik ut, men Guds grenser er ikke satt for at vi skal streve og kjenne på ekstra byrder.

Gud har ikke gitt deg grenser for å være kjip, men fordi han elsker deg og vil deg det beste. Ved troen på Jesus får vi ta del i en mye dypere frihet enn det falske frihetsidealet verden tilbyr.