Hvorfor er Gud så opptatt av lover og regler? Gjennom Det gamle testamentet kan det virke som om Gud bare bryr seg om at folket hans skal følge lovene og reglene han gir dem.

Også Det nye testamentet inneholder mange lover, og Jesus vier mye av sin undervisning til nettopp dette.

Står ikke dette i sterk kontrast til friheten vi får i Jesus, der vi nettopp slipper å følge lover og regler?

Frelse kun i troen på Jesus

Stian Kilde Aarebrot skriver om dette i sin ypperlige bok, Kunsten å forme livet:

«Jeg har flere ganger hørt kristne si noe sånt som at ‘Muslimer ber flere ganger om dagen og faster og slikt, fordi de må. Alt det der slipper vi.’»

La oss aller først slå fast at frelse finnes kun i troen på Jesus Kristus. Frelsen er utelukkende av nåde fordi vi ikke kan oppnå den på egenhånd. Allikevel tror jeg at gode handlinger er ment å være en direkte konsekvens av å tilhøre Jesus. Så hvordan henger dette sammen?

Hjernen formes etter våre vaner

Hjerneforskning har vist oss at hjernen er plastisk og at den formes etter våre vaner. Derfor, hvis Israelsfolket til stadighet valgte å forme livene sine etter Guds lover og regler, ville det etter hvert bli naturlig for dem å leve liv som reflekterte godhet og kjærlighet.

I omgivelsene rundt dette folket trodde folk på guder som stadig skiftet humør; Israelsfolket hadde en Gud som var stabil.

Med dette i mente kan vi fortsatt se på lovene og reglene som gode og veiledende for oss. Det gir mening at Gud gir oss lover og regler som skal hjelpe oss til å formes og bli mer og mer lik Jesus.

Vi gjør ikke gode gjerninger fordi vi skal bli frelst, men fordi vi blir frelst av nåde, og ut ifra det blir det født et ønske om å ære Gud med våre liv.

Bor på jorden, men har sitt hjem i himmelen

Et av de tydeligste eksemplene på dette er Diognets brev. Her beskriver forfatteren, en gang i det andre århundret, hvem de kristne er for en mann ved navn Diognet:

«De lever blant grekere og barbarer, slik det har falt seg for hver enkelt, de følger stedets skikk med hensyn til klær og mat og atferd for øvrig, og likevel er deres vandel slik at den vekker alminnelig undring og beundring. (…)

De er i kjødet, men lever ikke etter kjødet. De bor på jorden, men har sitt hjem i himmelen. De adlyder de gjeldende lover, men gjør dem overflødige gjennom sin livsførsel.»

Hjelper oss å forme livene våre

Om noen skulle skrevet et brev om «de kristne» i dag er sjansen stor for at vi ikke ville fått like god omtale som i Diognets brev.

Men hjerneforskning er vår venn fordi den hjelper oss å forstå noe av hvordan vi kan forme livene våre til mer og bedre etterfølgelse av Jesus. Derfor gir det ikke mening å «slippe» å be eller å «slippe» å ha gode, kristne vaner, lover og regler.

Nei, de er gitt oss for å hjelpe oss å reflektere at vi tilhører Den Allmektige.

Fordypning

• Diognets brev
• Kunsten å forme livet – plastisk teologi