Du har sikkert hørt uttrykkene med en fengende, motiverende og og positiv klang. Noe er bra i det som formidles, men jeg tror ikke vi skal adoptere uttrykkene helt ukritisk.

Med en bibelsk tilnærming til disse uttrykkene får vi et bredere perspektiv og en bedre fortelling. Som kristne tror vi ikke bare på «her og nå», men også på en evighet.

La oss se på hva uttrykkene formidler.

Carpe diem

Carpe diem kommer fra latin og betyr grip dagen eller nyt dagen før den svinner.

Det får evige konsekvenser – både for oss selv og for andre.

På 1600-tallet så var det to latinske uttrykk som kunne karakterisere mennesker livsførsel. Carpe diem og Memento Mori, som betyr «Husk at du skal dø». Med andre ord – Grip og nyt dagen, men husk at du skal dø en dag. Tankegangen på 1600-tallet sa at alt er forgjengelig og livet er kort, derfor må man nyte livet mens man kan.

Også i dag, over 400 år senere, er carpe diem et uttrykk som blir løftet frem som en god leveregel. Grip dagen og øyeblikket! Lev her og nå! Hvordan bør vi som kristne forholde oss til dette?

What’s in it for me?

For det første forteller det indirekte at livet er noe som ikke varer. Som kristne tror vi på et evig liv og at livet på jorden er en slags ventestasjon før vi skal leve i en harmonisk evighet med Gud.

Likevel er uttrykket inne på noe – hva vi gjør her og nå er viktig. Det får evige konsekvenser – både for oss selv og for andre.

Vi burde gripe dagen for Jesus hver dag!

For det andre tror jeg det er en fare for at vi i større grad blir individualsitiske og egoistiske med en slik tankegang, noe som strider mot hva Bibelen sier er bra. Ikke gå glipp av noe! Opplev det DU kan før det er for sent! What’s in it for me?

Grip dagen for Jesus

Som kristne er vi også kalt til å gripe dagen – ikke for oss selv, men for andre og ikke minst for Jesus. Paulus taler også om at vi skal gripe det evige livet:

Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til, det som du bekjente deg til da du bar fram den gode bekjennelsen for mange vitner. (1. Tim 6,12)

Jeg tror vi kristne har en tendens til å utsette ting som har med kristendommen å gjøre. «Når jeg flytter dit skal jeg engasjere meg i menigheten» eller «Når jeg er ferdig med det skal jeg lese mer i Bibelen».

Vi burde gripe dagen for Jesus hver dag! Vi kan ha lett for å tenke at det kristne livet bare gjelder i noen faser av livet. «Jeg kan gripe dagen for Gud på søndag, men mandag til fredag er det hverdag igjen». Livet som kristen er hele tiden, ALLE dager i uka!

YOLO

You Only Live Once. Tja. Kristne kan delvis si seg enige i denne påstanden, i den forstand at livet er evig og at man dermed ikke lever flere liv, men det er ikke slik uttrykket brukes.

«Grip dagen for Jesus, men husk at vi alle skal dø en dag.»

YOLO kan minne om carpe diem. Et uttrykk som handler om at vi må tørre å leve litt på kanten og gjøre syke ting, vi lever jo tross alt bare én gang!

Evighetsperspektiv

På mange måter er dette helt motsatt tankegang av hvordan vi som kristne bør tenke. Alt vi gjør bør tenkes ut fra et evighetsperspektiv. I Matt 6,19-20 står det at vi ikke skal samle skatter på jorden.

Store prestasjoner, berømmelse, opplevelser og materielle goder har null verdi i Guds rike. Alt bør handle om hvordan vi kan få med oss flere på himmelveien.

Eventuelt så kan vi omformulere det til YOHOLTTPTHAJ – You Only Have One Life To Tell People The Good News About Jesus, men jeg innser fort at det ikke fenger like bra.

Vi kan konkludere med: «Grip dagen for Jesus, men husk at vi alle skal dø en dag.».