Temaet for årets UL er «Sted», og i juni er det også temaet her på iTro. Hvilket sted hører vi som kristne hjemme?

Om du har vært på noen kristne leirer eller festivaler de siste årene, er det god sjanse for at du har sett dem: lysegrå gensere med teksten «Gjest i verden».

Eller eventuelt meg, i min nynorske genser. «Gjest i verden, sa du? Nei, jeg er gjest i verda!»

Men hva i alle dager vil det si at man er gjest i verden?

Hjemme i himmelen

For noen virker det kanskje selvsagt. Budskapet handler om at vi som er kristne ikke er skikkelig hjemme før vi kommer til himmelen. På jorda er vi å regne som gjester.

Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus. (Filipperne 3,20)

En dag skal vi få være sammen med vår frelser Jesus Kristus, og den dagen kan vi absolutt se fram til. Men hva nå? Skal vi bare sitte og tvinne tommeltotter, og anse jorda som et eneste stort venterom?

Tidvis blir kristne kritisert for å være for lite opptatt av den verdenen vi lever i her og nå, og for fokusert på den neste. Viljen til å arbeide for rettferdighet og bedre kår i samfunnet kan være liten, for «jorda skal jo gå under uansett».

Det harmoniske livet i hagen ble erstattet av strev.

Bygg dere hus

Da israelsfolket under profeten Jeremias tid ble ført i eksil i Babel, var de falske profetene raske med å profetere at dette ikke ville vare lenge. Gud skulle snart føre dem tilbake til deres eget land. Jeremia forkynte tydelig at dette ikke var et budskap fra Gud.

Så sier Herren: Når sytti år er gått for Babel, skal jeg se til dere. Da skal jeg oppfylle mitt gode løfte for dere og føre dere tilbake til dette stedet. (Jeremia 29,10)

De skulle altså bli der i 70 år. Det er noen år, det. Derfor står det også:

Bygg dere hus og bo i dem, plant dere hager og spis frukten! (Jeremia 29,5)

Forvalteransvaret

Dette resonnerer godt med forvalteransvaret som Gud gir menneskene allerede i skapelsesberetningen. Vi skal legge jorden under oss, og har fått som oppdrag å dyrke og passe den. Vi er langt mer enn noen turister, men har blitt plassert her av Gud fordi han ville det slik.

I begynnelsen var virkelig alt godt her på jorda, før fallet kom og bruddet i fellesskapet mellom oss og Gud. Han forbannet jorda fordi Adam spiste av kunnskapens tre. Det harmoniske livet i hagen ble erstattet av strev.

Gjenopprettelsen

Så, hva venter vi på? Stefan Gustavsson gir dette svaret i boka Her for å bli:

«Den framtiden Bibelen taler om er en gjenopprettet verden, en ny jord, der tilværelsen er tilbakestilt og i samklang med Guds opprinnelige skapertanke.»

Ofte er det himmelhåpet som får vår oppmerksomhet, men i Johannes’ åpenbaring leser vi ikke bare om den nye himmelen, men også om den nye jorda.

Den er gjenopprettelsen av det som var i begynnelsen. All lidelse og ondskap skal forsvinne, og da vil vi igjen kunne si: Det er her vi hører hjemme.

Dagen kommer da Gud sier, på nynorsk:

«Sjå, eg gjer alle ting nye!» (Johannes’ openberring 21,5)