Jul og glede henger nøye sammen. Vi gleder oss til jul og vi blir glade når vi hører lyden av Askepott fra tv-en og kjenner at huset fylles av julelukt. For meg er det lukten av pinnekjøtt.

«O jul med din glede», synger vi rundt juletreet, spente på hva som ligger under.

Den første julekvelden

Også den første julekvelden var fylt med glede.

Noen av de første som fikk del i gleden var gjeterne på markene rundt Betlehem.

De får se engelen og synet fyller dem først med frykt. Men så griper engelen ordet og sier: «Jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket».

Vi har en Gud som gir. Han gir frivillig og han gir av nåde.

Sann glede for alle

På den greske grunnteksten er ordene «glede» og «nåde» svært like – så like at forfattere i antikken likte å lage ordspill av dem. Og for et vakkert ordspill.

Av nåde gir Gud en stor glede – en glede som skal være for alle mennesker. Det demonstrerer han tydelig gjennom å la noen gjetere være de første som får høre budskapet fra engelen. Gjeteryrket var ikke noe statussymbol på Jesu tid.

Tenk at engelen sa «jeg forkynner en stor glede». Han kunne sagt at han kom med et budskap eller med nyheter. Men det er ikke hovedsaken. For dette er mer enn nyheter. Evangeliet er mer enn informasjon, evangeliet er sann glede.

Jesus snakker om glede

Nettopp gleden kjennetegner det kristne budskapet.

Fortellingen om Jesu liv er rammet inn av glede. Det begynte med englesang og glede da han ble født, fortsatte med glede i møte med den oppståtte (Matt 28:8; Luk 24:52) og skal fullendes i himmelens glede.

I sin forkynnelse snakker Jesus gang på gang om glede. Han oppfordrer disiplene til å være glade, ja, de kan glede seg også når de opplever motstand og forfølgelse (Matt 5:12).

Når Paulus underviser de kristne om Åndens frukt begynner han med å ramse opp «kjærlighet, glede, fred» (Gal 5:22) og disiplene i Filippi får oppfordringen om alltid å glede seg i Herren (Fil 4:4).

Julebudskapet

Også gjeterne fikk erfare dette. De hørte engelens budskap og gikk straks til Betlehem for å se barnet. Da de vendte tilbake til flokken står det at de «lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett» (Luk 2:20).

På en av årets mørkeste dager skal vi også dette året få feire at Gud lot sitt lys skinne midt iblant oss som en soloppgang fra det høye (Luk 1:78).

Han som bærer navnet «Herrens frelse» kom til oss og budskapet om ham skal også dette året få fylle oss med «en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord» (1 Pet 1:8).

Gledelig jul!