UP Tilbake
Efeserne 6: En rustning som ikke tynger

Efeserne 6: En rustning som ikke tynger

Et kapittel som appelerer, utfordrer, gleder stort, gjør inntrykk og som gjør meg dypt takknemlig.

Efeserbrevet

I denne serien skriver forskjellige personer om deres personlige reaksjon og opplevelse av å lese et av brevene i Efeserne.

I dag har iTro-journalist Kristin Lien skrevet om sitt møte med kapittel 6 i Paulus brev til Efeserne.

Sola blender meg

Jeg kan knapt se dataskjermen og hodet er tungt

Kanskje en pause fra pensum, lesesal og litervis med kaffi er tingen

En pause med vårsol, egne tanker og Bibelens efeserbrev

Og en salt lakrisstang

 

Efeserne kapittel 6 styrker meg

Jeg har lest kapittelet flere ganger den siste tiden

Kanskje det er dets essens og genuinitet som vender tilbake til mine tanker

En genuin seriøsitet som hjelper meg å se

Å se Guds voldsomme, veldige kraft

 

Den første delen av kapittelet appelerer til meg

Jeg liker mine foreldre og den oppdragelsen jeg har fått

Kanskje er jeg for pliktoppfyllende

Men det er kanskje en god ting, det

At jeg respekterer dem og ikke vil skuffe dem

 

Den neste delen utfordrer meg mer

Jeg stortrives som min egen hverdagsherre og tjener

Kanskje liker jeg selvstendigheten og friheten for godt

Ikke fordi de er gale ting i seg selv,

Men fordi jeg ikke bestandig tjener av riktig sinn

 

Og at Gud ikke gjør forskjell på folk gleder meg stort!

Jeg, og vi, har den samme himmelske herre hver dag

Kanskje det gleder meg sånn siden jeg vet at jeg gjør forskjell på folk

Det er ikke noe jeg ønsker å gjøre

Og jeg må be om hjelp til å la være

 

Guds fulle rustning gjør dypt inntrykk på meg

Jeg tar på meg en rustning av sminke og moteriktige klær hver dag

Kanskje tar jeg på den rustningen for å møte hverdagskrigene

Så må jeg nå minne meg selv på denne andre kampen

Den større, usynlige kampen vi står i

 

Det er en rustning som ikke tynger meg

Jeg kan daglig ta på meg Guds fulle rustning og så stå sterkere i kampen mot Djevelen

Kanskje sannheten, rettferdigheten, freden, troen og frelsen kler meg best

Og så må jeg stadig be i Ånden

For jeg makter ikke alt dette av meg selv

 

Så er jeg takknemlig for fellesskapet – for et hverandre

Når jeg ser hvilke håp Paulus hadde i fangenskap, ser jeg behovet for brorskap

Kanskje vi, vi som er søsken i Jesus, må bli flinkere til å oppmuntre hverandres hjerter

Det er noe jeg ønsker

Jeg ønsker at vi alle skal stå sterkere sammen i Guds fulle rustning

Siste fra hver kategori