UP Tilbake
Det første steget

Det første steget

Må jeg velge Jesus eller velger Jesus meg?

Tema

Tema på iTro i september er «Valg».

«Jeg har valgt å bli en kristen», «jeg har valgt å følge Jesus» – slike uttalelser er ikke så uvanlig å høre blant kristne. Men det kan like gjerne bli sagt at «Jesus frelste meg», «Jesus kalte meg til seg» og lignende. Hvordan henger dette sammen? Hvem er det egentlig som velger her?

Bibelen lærer oss at vi mennesker helt først ble skapt av Gud til fellesskap med ham, og at alt var godt. Det var til å begynne med ingen problemer, ingen hinder mellom menneskene og Gud. Men så gjorde menneskene opprør. Adam og Eva valgte å bryte Guds bud, og med det oppstod det et skille.

Skilt fra Gud

Det var ikke noe fellesskap mellom Gud og mennesker lenger – menneskene hadde syndet mot Gud, og siden den gang har synden skapt et skille mellom mennesker og Gud (1 Mos 1-3). Jesaja sier til israelsfolket: «Deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere.» (Jes 59,2) Vi var døde ved våre overtredelser og synder, skriver Paulus (Ef 2,1).

Menneskene var altså i en fortapt tilstand. Vi hadde avvist Gud og hans godhet. I en slik tilstand hjelper det ikke det spor om jeg skulle ville velge å høre Gud til. Det eneste jeg fortjener fra ham er dom og straff for mine synder. Hva godt hjelper det da om jeg prøver «å velge å følge ham»? Jeg er jo skilt fra ham, hans åsyn er skjult for meg.

Jesus betalte straffen

Det er ikke meg, men Gud det står på. Jeg kan ikke velge å høre ham til – han må i så fall velge å ta meg til seg.

Så er da også de gode nyhetene i Bibelen at det var nettopp det Gud gjorde. På grunn av sin store kjærlighet til oss sendte han Jesus, Guds sønn, for å ta på seg straffen for våre synder. Han tok på seg alt vi har gjort galt mot Gud, og betalte straffen for det da han døde på korset. Han fjernet det som skilte mellom Gud og oss.

Guds valg

Nettopp dette sier Efeserbrevet 2,1-10 en del om. Der blir vår syndige og fortapte tilstand beskrevet – før Paulus tar en helomvending og innleder en ny tanke med ordene: «men Gud…» (v. 4). Resten av avsnittet handler om hva Gud har gjort: Han gjorde oss levende, han reiste oss opp med Kristus – og dette er ikke av våre egne gjerninger, for vi er hans verk, fullt og helt.

Så dypest sett kan du ikke velge Jesus – han har først valgt å frelse deg, og troen er det han som skaper i deg ved Den Hellige Ånd. Det er bra å ta et standpunkt, og du kan velge om du vil gå på møte og høre forkynnelse eller ikke – men dypest sett er det ikke ditt valg det står på, det er Guds. Det er han det hviler på, og han valgte å frelse deg.

Kall på ham

Samtidig er Bibelen klar på at vi mennesker er i stand til å stå imot og avvise Guds kall til frelse. «Forherd ikke deres hjerter», blir vi oppfordret til (Heb 3,8). I stedet for å avvise Gud, skulle vi heller søke Herren mens han er å finne, og kalle på ham den stund han er nær (Jes 55,6).

 

Les også: Velge å tro?

Les også: Forutbestemmelse

Du vil kanskje også like:

Siste fra hver kategori