Her på iTro kan du med jevne mellomrom lese vitnesbyrd fra unge kristne. Noen kan vitne om radikale forvandlinger der Jesus snudde opp-ned på alt, mens andre forteller om lengre prosesser der tilliten til Gud vokser litt og litt.

Noen av oss har møtt på påstanden om at vi bare tror på eventyr. Se for deg martyrene i aposteltida høre det samme:

«Du tror bare på eventyr, en helt spesiell litterær sjanger som blant annet kjennetegnes ved at den som oftest verken er sted- eller tidfestet!»

Det ville nok vært helt meningsløst for dem. Evangeliet var på alle måter festet til både tid og sted: til Golgata, da Jesus døde på et kors for bare få år siden.

Til tross for det samme etternavnet; Mar og Even har ikke noe med hverandre å gjøre.

Sannhet

Nå er det nok ikke de bestemte sjangertrekkene folk har i fokus når de bruker ordet «eventyr», men å påstå at det ikke er sant – det er funnet opp. Det er et helt essensielt spørsmål, uansett om du tror eller ikke: «Er det sant?»

Om det ikke er sant, er det heller ikke verdt å tro på. Det leser vi også om i Bibelen.

Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening (1. Korinter 15,17)

Alt står og faller på denne ene hendelsen. Det virker likevel ikke som dette tar ifra de første kristne sin frimodighet – snarere tvert imot.

Hvorfor? Fordi de var fullstendig overbeviste – for de hadde selv sett det!

Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt. (Apostlenes gjerninger 4,20)

Overbevist

Stefanus blir regnet som den første kristne martyren. Og selv med en rasende folkemengde rundt seg, valgte han likevel ikke å fornekte Jesus da han var i livsfare. Frimodig ba han, mens han ble steinet:

«Herre Jesus, ta imot min ånd.» (Apostlenes gjerninger 7,59)

De første troende, som levde på samme tid som Jesus, var villige til å gå i døden. Det vitner om en fullstendig overbevisning, og kan hjelpe oss i dag med vår overbevisning om at evangeliet er sant. Men vi har jo ikke sett Jesus fysisk, sånn som dem, og kanskje lar du deg ikke overbevise av andres vitnesbyrd? Du er i så fall ikke alene.

Tomas

I Bibelen møter vi også en av dem. Disiplene var en kveld samlet da den oppstandne Jesus sto midt iblant dem, men Tomas var av en eller annen grunn ikke til stede.

«Vi har sett Herren», sa de til ham. (Johannes 20,25)

Vennenes vitnesbyrd var ikke nok for å tro for Tomas. Han kunne ikke tro før han så naglemerkene i hendene hans. Åtte dager senere fikk han se Jesus igjen, og Tomas bekjente ham som Herre og Gud.

Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» (Johannes 20,29)

Disse salige, det er deg og meg. Vi har ikke sett Jesus slik som disiplene, men Far har dratt i oss, og ved hans nåde har vi likevel fått se hvem Jesus er, og kommet til tro på ham.