Elleve av tolv apostler led martyrdøden for å dele evangeliet, mens jeg ofte synes det er vanskelig å snakke om tro til ikke-kristne uten egentlig å risikere noe som helst.

Av og til kan jeg til og med bevisst unngå å snakke om at jeg er kristen. Jeg er redd for hva vedkommende skal tenke om meg.

Bibelen lærer oss å dele tro

Samfunnet forteller oss at tro skal være en privatsak, men Bibelen forteller oss noe annet. Misjonsbefalingen, også kjent som Jesus sine siste ord (de er ofte viktige!), forteller oss dette:

Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
(Matt 28,18-20)

 

3 tips i samtaler om tro

1. Be

Start med bønn. Det blir vanskelig å dele evangeliet uten å involvere Gud. Det er Gud og ikke vi som kan forandre hjerter, derfor må vi invitere Gud inn i situasjonen.

Be om muligheter til å snakke om Jesus til andre. Be konkret for den ikke-kristne vennen din. Be om frimodighet.

Med bønn retter du fokuset på Gud.

Jesus ber oss dele evangeliet, men vi skal ikke gjøre det alene. Og se, jeg er med dere inntil verdens ende.

«Du kan gjøre mer enn å be – men bare etter at du har bedt.» – S.D. Gordon

Les også: https://itro.no/misjon/misjon-og-bonn/

 

2. Vær kjærlig

La livet ditt peke på Jesus. Vær vennlig og vis interesse og respekt for vedkommende sine tanker om livet. Vi er på ingen måte feilfrie som kristne, men vi er likevel kalt til å leve annerledes.

La vennen din bli nysgjerrig på hvorfor du tar de valgene du gjør og hvorfor du velger å leve slik du gjør. Kanskje det kan bli en inngang til en samtale om tro?

 

3. Vær frimodig – «legg opp til smash»

Istedenfor å ta omveier og vri deg unna trossnakk, «legg opp til smash». Gi deg selv muligheter som gjør det naturlig å snakke om tro.

Eksempel: «I helga så jeg på fotball, og på kvelden var jeg på et kristent kveldsmøte. Der fikk vi høre hvorfor Jesus sin død og oppstandelse er troverdig.»

Og vipps, så kan en interessant samtale om tro være i gang. Let etter muligheter hvor det blir naturlig å snakke om tro.

Mye handler om å bare hoppe ut i det. Tørre å prøve. Være frimodig. Hva er det verste som kan skje?

Når det er sagt; så er det ingen god idé å prakke troen sin på noen hvis de ikke ønsker det.

 

Nøkkelen ligger i bønn og frimodighet

Svaret er kanskje kjedelig, men jeg tror nøkkelen ligger i bønn og frimodighet.

Be Gud om muligheter og grip dem når du får dem.

En riktig fremgangsmåte til en ateistisk venn er nok ikke den samme som til en muslimsk venn. Men uansett livssyn og ståsted vennen din har, kan Gud forvandle hjerter og bruke deg som redskap. Be Gud om muligheter og grip dem når du får dem.

Vi er kalt til å så frø, men Gud skal ta seg av innhøstingen. Vår oppgave som vitne er kun å fortelle det vi har sett.

Les også: https://itro.no/ibibelen/den-hellige-and-utgjor-den-store-forskjellen/

 

Jeg ønsker å avslutte med et sitat fra ei venninne som sa det så fint og enkelt i vitnesbyrdet sitt etter å ha blitt kristen:

«Hvis noen kan få evig liv, er det verdt mer enn en klein samtale.»

 

Bibeltekstene er fra Bibel 2011 © Bibelselskapet.