UP Tilbake
Hvordan tørre å være tydelig kristen blant ikke-kristne?

Hvordan tørre å være tydelig kristen blant ikke-kristne?

Studentundersøkelsen fra Laget viser oss at norske studenter synes det er vanskelig å snakke om tro på studiestedet. iTro spurte Karl Johan Kjøde om tips til hvordan det kan bli enklere.

iLivet

iLivet er en artikkelserie hvor vi tar opp forskjellige temaer som kan være aktuelle i dagliglivet til iTros lesere.

I disse dager legger Laget (NKSS) frem en undersøkelse gjort blant kristne studenter i hele landet. Undersøkelsen belyser hvordan studentene snakker om tro, og formidler den til andre på studiestedet sitt. Den viser tydelig at norske studenter veldig sjelden ser det som naturlig å snakke om tro til medstudenter. 

Du har kanskje kjent på det samme du også? Det er lett å være kristen når du er på møte eller i ungdomsklubben – men når hverdagen kommer, så er det vanskelig å snakke om tro sammen med ikke-kristne venner.

Hvorfor undersøkelse?

«Det var flere grunner,» forteller Karl Johan Kjøde, som er generalsekretær i Laget. «En av grunnene som trigget det var at det ble skrevet i Universitas, ei studentavis her i Oslo, at rekordmange unge kaller seg personlig kristne, som en undersøkelse viste i 2016, men spørsmålet er; hvor gjemmer de seg?

Jeg spurte en del studentledere pastorer og prester i menigheter med mange studenter, og de svarte at de egentlig ikke visste så mye om hva studentene holdt på med i studietiden sin. Flere snakket om at de syntes det var vanskelig å vite hvordan de skulle snakke om troen sin – og det ble bekreftet i undersøkelsen vår.

Dette lå bak, det faktum at eksterne kilder bekreftet det, interne kilder bekreftet det og vi så de samme trendene i Laget – selv om mange kalte seg personlig kristne, og religion på mange måter er en del av det offentlige ordskiftet, er det likevel noe helt annet med den naturligheten i samtale om tro, det synes folk er vanskelig. Her sliter denne generasjonen studenter.» 

Overraskelser

Selv om mye var som forventet, var det også flere overraskende svar i undersøkelsen. Mengden tid studentene brukte i kirka, 7 timer i gjennomsnitt i uka, synes Karl Johan er et voldsomt tall. I tillegg oppgav halvparten at de brukte mye tid i kristne studentforeninger, i snitt 5 timer ekstra i uken. 

Hvis du er i denne gruppen, en ganske gira gjeng, blir dette totalt 12 timer i uka med  indrekirkelige samlinger. Som student, begynner du da å gå tom for tid dersom du trekker fra studietid, soving, spising og de timene vi bruker på daglig snutting. 

Det overrasket også at så mange som halvparten av de som oppgav å ha vokst opp i kristne hjem svarte at de ikke snakket om tro hjemme. Dette henger nok tydelig sammen med andre funn, og tyder på at man ikke har utviklet et språk til å snakke om tro. 

Karl Johan fortsetter: «Så synes jeg det er overraskende hvor lite støtende studentene tenkte at evangeliet var. Vi hadde forventet at det skulle skåre høyere. Evangeliet er jo veldig støtende, og det er sider ved det å bli identifisert som kristen som også er veldig støtende. Det er det ikke vanskelig å legge merke til i dagens mediebilde.»  

Tips til å snakke om tro

Du har lyst, tenker du kanskje, men du trenger noen håndfaste tips til hvordan du kan øve deg på å bli bedre til å snakke om tro. Karl Johan har flere tips. 

«Jeg er opptatt av at det skal være naturlig. Det jeg tror gjør at mange tenker at evangelisering er ubehagelig å snakke om, er fordi de tenker at det er noe unaturlig de skal gjøre. Dersom man skal få trossamtaler på agendaen tror jeg man må øve seg på å stille spørsmål og sette seg inn i ting slik at man eventuelt kan svare når man får spørsmål tilbake.» 

Øv deg på å stille spørsmål

Karl Johan mener at en av de tingene som kjennetegner folk som er effektive i formidling av egen tro, og også får andre til å forstå, er at de stiller gode spørsmål. De kan kunsten å selv være nysgjerrige, og være den som naturlig er på offensiven. Det er avgjørende! Gjør man det vil man nesten alltid ende opp med å bli stilt spørsmål tilbake. 

Ja, lær av treåringen du vise – det burde det stått i Bibelen.

Tro er så mangt, og folks tro gjenspeiles i svaret de gir. Hvorfor tar du den utdanningen du tar? Hvorfor spørsmålene er viktige – hvorfor det, som treåringen sier hele tiden. Du er aldri langt unna de mest grunnleggende spørsmålene i livet. Ja, lær av treåringen du vise – det burde det stått i Bibelen. 

Øv deg på å svare på spørsmål på en god måte

Får man spørsmål om troen sin, tenker Karl Johan at det er viktig å være forberedt. I hvert fall i den grad det er mulig. Det handler ofte om å være bevisst på de tingene som potensielt sett kan så tvil hos deg selv, og våge å se dypere inn i de tingene. Det finnes masse litteratur som hjelper en å gå inn i det, men når det gjelder det å akseptere det så handler det jo om helliggjørelse. Det å akseptere at man må forsake noe.

Apologetikk er også veldig viktig.

Kanskje man kan øve seg i menigheten eller i smågruppa? Tenke casebasert, slik man gjør i utdanning og forsøke å svare på spørsmål? Kanskje man kan ta bort litt av den frykten for å si noe feil, som Karl Johan tipper preger noen miljøer. I tillegg kan man bevege seg litt inn i disse samtalene sammen med noen andre, man må ikke alltid stå alene. 

En naturlig del av livet

Karl Johan tror likevel det er mye sunt i denne generasjonen, som er vant til mangfold og at mennesker tror på forskjellige ting. Men han opplever også at vi ikke er like gode på å bryne hverandre på de temaene vi mener angår alle. Det er slik det kristne budskapet er, det er absolutt ikke relativistisk slik mye annet – det angår alle. 

Han tror mye handler om å naturlig kunne snakke om det som er en stor del av livet. Hvis du er 12 timer i kirkelige sammenhenger i uka og skal oppsummere for kompisen din hva du gjorde i helga på mandagen, er det ganske spesielt å ikke nevne at du har brukt mye tid i kirka. Likevel skjer det gang på gang.

Det hjelper dersom vi naturlig kan snakke om at, ja, jeg var i kirka og det var kjekt! 

Siste fra hver kategori