Få ting har like stor kraft til å forandre tankene våre og verdiene våre som fortellinger.

All ære til argumenter og logikk, men når vi treffes av en historie som berører oss på dypet, er det som om alle våre tidligere forsvar smelter bort. Vi blir fanget i fortellingens grep – og vi liker det.

Ofte kan film og TV fungere akkurat på denne måten. Vi dras inn i noe som er større enn oss selv, og når vi kommer ut igjen på den andre siden, innser vi at vi har blitt forandret på innsiden også. At vi har begynt å applaudere ting som vi tidligere var i tvil om.

Når ungdomspastoren heier på elskerinnen

Maria Celine Lundeby fortalte om dette i en artikkel på iTro for noen måneder siden. Hun beskrev hvordan hun – som til daglig jobbet som ungdomsleder – satt og så på Grey’s Anatomy på TV, og hvordan hun plutselig innså at hun faktisk håpet at en av karakterene skulle bli sammen med elskerinnen sin i stedet for kona.

– Det tok ganske lang tid før det gikk opp for meg at jeg satt foran skjermen og heiet på utroskap, sier Maria. Og legger til:

– Selv om jeg har blitt mer bevisst nå, oppdaga jeg at den samme mekanismen slo inn når sesong to av Skam gikk mot slutten: Jeg heia på at William og Noora skulle ha sex. Til tross for at jeg ikke tror det er Guds gode vilje for oss å ha sex utenom ekteskapet. Jeg måtte koble inn hodet og fornuften min og ikke sitte filterløs foran skjermen.

Faktum er at den samme tingen kan sies om Noora selv. Hun hadde tidligere valgt å avstå fra både sex og alkohol, men gjennom forholdet til William ble verdiene hennes på disse områdene forandret. Både Maria og Noora er altså eksempler (et ekte og et uekte) på hvordan vi kan bli påvirket både av relasjonene våre og av hva vi mater sinnet vårt med.

Hva lar vi forme tankene og verdiene våre?

På en måte kan dette kanskje virke selvsagt. Men jeg tror likevel at det er verdt å nevne. For det innebærer jo også at vi har et ansvar for hva vi lar våre tanker og verdier bli formet av. Og det første skrittet er selvsagt at vi innser at vi blir påvirket av det vi ser på.

I dagens samfunn oppfordres vi i mange sammenhenger til å følge følelsene våre mer enn verdiene våre generelt. I Skam møter vi dette både direkte og indirekte.

Et eksempel kan være Williams ord til Noora, når de diskuterer om de skal flytte sammen eller ikke. ”Kan du ikke bare gi **** i hva som er rett og galt, og bare gjøre det du har lyst til?” (2:12). Et annet eksempel kan være Isaks sluttreplikk i sesong 3: ”Det er bare én ting vi alle vet helt sikkert. At livet er nå” (3:10).

Det siste sitatet kan sikkert tolkes på litt forskjellige måter. På én side er det jo selvsagt at livet skjer her og nå.

Det som derimot er alt annet enn selvsagt er at vi derfor bare burde leve i øyeblikket. Det finnes jo tross alt en fremtid, og våre valg i dag kan få enorme konsekvenser for morgendagen.

Med evigheten i sikte

For oss som vil ha Bibelen som utgangspunkt for livene våre, finnes det dessuten et enda større perspektiv å ta hensyn til, og det er evigheten. Faktum er at vi som Guds barn i denne verden er kalt til å leve slik at måten vi tenker, snakker, handler og prioriterer på preges av at livet vi lever ikke i det hele tatt bare handler om her og nå!

Særlig viktig blir dette når saken trekkes til sitt ytterste, for eksempel når vi havner i situasjoner der vi må lide (eller til og med dø) for vår kristne tros skyld. Som er akkurat det som skjer i dag med mange kristne i Midtøsten. Det hadde selvsagt vært helt urimelig å skulle lide for sin tro om det ikke fantes et større perspektiv – nemlig det håpet som alle kristne bærer på og som handler om en evighet sammen med Jesus.

Bibelens store fortelling

Til slutt tenker jeg derfor at det er her vi møter mye av det som er kirkens utfordring, både i møte med karakterene i Skam og med alle oss som identifiserer oss med dem: Vi trenger hjelp til å male opp det som er Bibelens store fortelling. Den som begynner med skapelsen og syndefallet, som fortsetter med å fortelle om hvordan Jesus kommer inn i verden, og som avsluttes med Jesu gjenkomst når han skal skape en ny himmel og en ny jord.

Det finnes en kraft i fortellingen som vi får kontakt med hver gang vi ser et godt drama – som Skam eller en annen film eller tv-serie. Men den beste fortellingen av dem alle er likevel den vi møter mellom Bibelens permer. Når vi lar denne historien prege livene våre her og nå, kommer det til å forandre omstendighetene våre fundamentalt.

Da kan vi leve liv som ikke lenger trenger å preges av skyld eller skam, men det som Det nye testamentet snakker om som ”Guds barns frihet i herligheten” (Rom 8,21).

Vil du også være en del av dette eventyret?