Det er særlig to vanlige innvendinger mot at mirakler skjer i dag. Den første at vår felles menneskelige erfaring er at mirakler ikke skjer, og den andre er at ekstraordinære påstander krever ekstraordinære beviser.

Det er noe sant i begge disse, så la oss se på dem.

Les også de to tilhørende sakene i denne miniserien om mirakler:

• Må man være uvitenskapelig eller overtroisk for å tro på mirakler?
• – Det ser ut som om vi faktisk har ganske gode grunner, kanskje til og med ekstraordinært gode grunner, til å tenke at mirakler skjer i dag

Første innvending

Filosofen David Hume er kjent for det første argument imot mirakler som er i denne retning: Fordi vi har en felles menneskelig opplevelse av at det ikke skjer mirakler i dag, er det god grunn til å si at enhver annen forklaring (som for eksempel at noen lyver, har misforstått, er blitt lurt eller ganske enkelt tar feil) er mer sannsynlig enn at det faktisk skjedde et mirakel.

Her sikter Hume til at vi har så mye erfaring med naturlovene, at det skal veldig mye til for at vi skal bli overbevist om at noe som er et brudd med naturlovene skal ha skjedd.

Mirakler – ikke så uvanlig

Det er for så vidt et godt og viktig poeng. Det første spørsmålet jeg stiller meg i denne sammenheng, er dette: Hva sier egentlig vår felles menneskelige opplevelse av virkeligheten?

Altså, hvis det bare er én påstand om et mirakel per år, for eksempel, så er det ganske lett å forsøke å forklare disse vekk med andre forklaringer.

Blant legene i USA mener over halvparten at de har vært vitner til mirakuløse helbredelser.

Men det ser ut som om tilfellet er at svært mange påstår å ha opplevd et mirakel selv. For eksempel viser Craig Keener, som har forsket på spørsmålet om mirakler, til undersøkelser som viser at sannsynligvis påstår flere hundretalls millioner mennesker at de har opplevd mirakler, hvor millioner av disse konverterte i lys av opplevelsene (Altså hadde de et annet livssyn før opplevelsen).

Leger opplever mirakler

Blant legene i USA mener over halvparten at de har vært vitner til mirakuløse helbredelser. Legene kan ikke avfeies som bare noen som ikke vet bedre, i sin helhet, i hvert fall!

Dess flere eksperter som mener å være vitner til mirakler, jo vanskeligere blir det å avfeie dem ved å si at de lyver, har misforstått, er blitt lurt, ganske enkelt tar feil, eller lignende.

Så en ting er at mange påstår mirakuløse helbredelser skjer, selv blant dem som regnes som eksperter på området.

Dersom det er så vanlig på påstå at mirakler skjer, er det ikke sikkert det er en så ekstraordinær påstand til å begynne med?

Det betyr selvsagt ikke at det er sant allikevel, men det betyr i det aller minste at i møte med spørsmålet bør man kanskje være mer åpen enn man kanskje trodde til å begynne med: Jeg var i hvert fall ikke klar over at det var så mange leger i denne gruppen.

Innvending nummer to

Den andre innvendingen, om at ekstraordinære påstander krever ekstraordinære beviser, kan sies å ha blitt popularisert av astronomen Carl Sagan.

Ett viktig poeng i denne sammenhengen, er jo nært knyttet til det forrige poenger her. Dersom det er så vanlig på påstå at mirakler skjer, er det ikke sikkert det er en så ekstraordinær påstand til å begynne med?

Dersom man har mange forskjellige pekere i samme retning, kan de få en ekstraordinær kraft til sammen.

Det kan virke som om det er de filosofiske forventningene til verden til den som sier det som gjør påstanden om mirakler ekstraordinær.

– Bevismaterialet må stå i stil til påstanden

Det er også viktig her å påpeke at det ikke er slik at dersom man har én påstand, så må man kun ha ett spektakulært bevis!

Dersom man har mange forskjellige pekere i samme retning, kan de få en ekstraordinær kraft til sammen. Så det riktige prinsippet her er jo at bevismaterialet må stå i stil til påstanden, men det må ikke være ett enkelt bevis, det kan være mange forskjellige deler i et stort bevismateriale.

En slik type argument er noe vi vil se på i neste tekst, for å se om mirakler skjer i dag.