UP Tilbake
– Dersom jeg ikke tolket ham galt, mente han at selv vår fiende er vår neste.

– Dersom jeg ikke tolket ham galt, mente han at selv vår fiende er vår neste.

Mannen som fikk høre Jesus fortelle historien om den barmhjertige samaritanen, ble sterkt berørt.

Mestermøter

Denne serien består av kapitler hentet fra Alf Kjetil Walgermos bok «Mestermøter.»

Hør historiene til mennesker som møtte Jesus fra Nasaret, på en helt annen måte.

Alf Kjetil er forfatter, journalist og litteraturkritiker. Han har skrevet flere bøker. 

Anmeldelse av «Røff guide til Bibelen.»

I dag hørte jeg en fortelling som gjorde sterkt inntrykk på meg:

En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. 

Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi.

Men en samaritan som var på reise, kom også dit han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. 

Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: «Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.»

Slik fortalte Jesus fra Nasaret denne fortellingen. Jeg hadde spurt ham hvem som var min neste. Han spurte meg hvem av de tre – presten, levitten eller samaritaneren – jeg syntes viste seg som en neste for ham som var overfalt av røvere. 

Selvfølgelig måtte jeg svare samaritanen, selv om samaritaner flest ikke ville ha stoppet og hjulpet en halvdød jøde. 

Da svarte Jesus fra Nasaret: «Gå du og gjør som han.» 

Dersom jeg ikke tolket ham galt, mente han at selv vår fiende er vår neste. Selv den man hater, skal man elske som seg selv. 

Det er mange tolkninger av begrepet «neste» blant de lovkyndige. Noen mener at det er et slektsbegrep, men andre mener at det omfatter alle venner og bekjente. 

Jesus fra Nasaret mente tydeligvis at det også omfatter samaritanene, og hvem står egentlig igjen da? 

Da jeg var på vei hjemover, støtte jeg på en fattig tigger. Jeg tenkte på fortellingen som Jesus fra Nasaret hadde fortalt. Kanskje var jeg ikke helt meg selv: iallfall var jeg i overkant sjenerøs og spanderte på ham nye klær og et godt måltid. Jeg ble sittende og snakke med ham i tre timer og lovte til slutt å se til ham igjen i morgen. 

Var dette en god gjerning? Gjorde jeg det uten baktanker, eller soler jeg meg nettopp nå i glansen av blekket jeg skriver med? 

Jeg lurer på hva samaritanen tenkte da han la den halvdøde jøden over eselet sitt og tok ham med til herberget.  

Siste fra hver kategori