Mønsterborgeren

En rik og vellykket ung mann var dukket opp på torget. Han var medlem av jødenes høye råd, der hadde han stor innflytelse på tross av sin unge alder. Et heldig tilfelle hadde gjort ham rik – han var født inn i byens fremste familie.

Moren og faren hadde vært respekterte både i sammfunslivet og i synagogen. De ga store summer til veldedige formål. Og de hadde gitt sønnen en solid utdannelse hos rabbi Gamaliel, så han utmerket seg tidlig med visdom og gudfryktighet. Da foreldrene døde, arvet han både familieformuen og farens plass i Rådet.

Nå hadde den unge og reflekterte rådsherren funnet en annen ung mann som kunne måle seg med ham selv i kunnskap om Skriften. Og Jesus fra Nasaret hadde gjort mektige gjerninger både i Galilea og i Jerusalem, så nå ville rådsherren selv be om et råd.

«Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

«Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud! Men vil du gå inn i livet, så hold budene.»

«Hvilke?»

«Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, hedre din far og mor, og du skal elske din neste som deg selv.»

«Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.  Hva er det da jeg mangler?»

«Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

Dette hadde ikke den unge rike mannen vært forberedt på. Han kunne umulig gi bort alt han eide, det ville jo være galskap!

Dessuten ville han heller ikke kunne gi faste almisser til de fattige dersom han gav bort alt på en gang. 

Det evige livet kunne vel ikke stå og falle på dette? Rådsherren snudde seg og gikk bedrøvet bort. 

Mesteren var tydeligvis blitt glad i ham, for han ble minst like trist som den unge mannen. Han sto en lang stund og så etter ham, før han vendte seg til disiplene sine og sa: 

«Det er vanskelig for en som er rik, å komme inn i himmelriket. Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.» 

«Hvem kan da bli frelst?» spurte en av dem. 

«For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»

Den rike unge mannen gikk hjem til seg selv. Fra nå av skulle han gi enda større pengegaver til de fattige. Det hadde han råd til. Men å selge alt? Og deretter gi det bort? Nei, det var fullstendig skjødesløst: Han ville jo bli stående igjen uten økonomisk sikkerhet! Det gikk ikke an å planlegge livet sitt på den måten.