Leirdebutanter og tenåringer

Jeg husker godt første gang jeg dro alene på leir. Åtte år gammel dro jeg på fotballeir full av forventninger.

Øynene glitret, ikke minst fordi vannkopper hadde gjort at jeg ikke kunne dra året før.

Lignende glitringen i  øynene har noen av leirdeltakerne på ungdomsleiren i Ouaninou, nordvest i Elfenbenskysten. Første gang på leir. De er tenåringer, men har ikke fått muligheten til å være på kristen leir i nærområdet før. Samarbeidskirken vår arrangerte nemlig forrige ungdomsleir før de politiske uroligheten begynte i landet – altså over ti år siden.

Innlosjeringen er de gamle klasserommene i det som tidligere var den norske skolen. Noen må ligge på matter, men det er nok for mange mer kjent enn madrass. Mer tilvenning er det nok at 35 ungdommer må dele to toaletter/dusjer. Dermed er det lurt å stå opp tidligere enn halv syv slik det står i dagsprogrammet.

Trommene leder i livlig sang, og pastor Solo har andakt

Frokosten er i appartamen  – en åpen, rund «hytte» med stråtak. Ungdommene fortærer ivrig baguetter dyppet i melk før morgenandakten. Trommene leder i livlig sang, og pastor Solo har andakt. Deretter følger fire timer med undervisning i alt fra Martin Luthers lille katekisme og seksualmoral. Hver dag blir ungdommene testet med skriftlig prøve fra undervisningen.

Når dagens hete legger seg på ettermiddagen blir fotballen selvfølgelig funnet fram. Guttene spiller i ballbingen i betong som er dekorert med motiver fra Kardemomme by. Jentene spiller ved siden av, og taklingene er vel så harde der på det bløte gresset.

Det er ti år siden forrige gang, men nå skal leiren bli en årlig opplevelse

Etter en typisk  middag med kjøttgryte laget på tomat, grønnsaker eller urter med ris ved siden, er det bønnemøte. Igjen spiller trommene opp til sang og dans. Utover kvelden forflytter trommene seg ut i appartamen, mens Mohamed sitter på terrassen til gjestehuset.

– Dette skaper samhold mellom de kristne ungdommene i byene og landsbyene i området hvor de fleste er muslimer. Det er viktig å se at de er en del av et større fellesskap. Noen av dem kan være alene kristne på sin alder i landsbyen, sier han.

Den unge mahouen  som i vår fullførte en pastorutdannelse vet hva han snakker om. Han hang mye rundt kirken som barn før han som ungdom tok i mot Jesus som ungdom. Det ble mye motstand fra både den muslimske familien og i landsbyen.

– Jeg og en kristen kamerat dro på ungdomsleir. Det var veldig godt i den vanskelige tiden å vite at vi sto sammen med flere kristne ungdommer.

Når ungdommene skilles og feller noen tårer, er det ingen tvil om at nye bånd er stiftet. Det er ti år siden forrige gang, men nå skal leiren bli en årlig opplevelse.

Foto: Anders Artmark Aanensen